Jaja, nok en sen kveld med Facebooken lysende mot meg (sammen med Wimp og Twitter) – jeg lar meg ikke slutte å fasinere av denne tjenesten. Javisst er det mye fullstendig ubrukelig med dette sosiale mediet, men sine helt klare fordeler er det jo. Jeg er drittlei invitasjoner til den ene og andre applikasjonen man får på Facebook, her skulle det i tillegg til “Block application”, “Ignore” og “Accept” vært mulighet for “Remove sender from friend list”. Men “Block application” gjør jo nytten. Det er grupper for all hersens dritt – noe fornuftig også heldigvis. Har jo selv opprettet gruppen ”Standup Ålesund”, men føler det er å bringe kultur til folket og dermed ok – igjen her er ignoremuligheten tilstedeværende – og det går under “Klare fordeler”.

Men tilbake til det jeg ville si….

Den klareste fordelen med facebook er dette med å få nyvunnet kontakt med gamle kompiser som jeg i min spede barndom lagde pil og bue med, planla og gjennomførte eple-, rabarbra- og plommeslang med (gjerne alle tre på samme tid, dog plommene tok vi fra min mormors plommetre) og ikke minst spilte Commodore 64 med. Igjen, ja jeg er så gammel.

Bare i dag fant jeg en ny gammel kompis via facebook, og hvor kjekt er ikke det, sånn helt egentlig. Her bor jeg i en by der folk har kjent meg i 12 år, det er noen og 20 år i manko på alderen min. Joda, litt av sjarmen med å flytte til en ny by er jo at man får starte litt på nytt – uten at det var motivasjonen min for å flytte.

Men etter en stund, og spesielt etter man får barn, begynner minner og tanker å strømme på. Og man vil jo gjerne fortelle barna sine om ting man gjorde når en var liten selv. Jeg har jo, de senere årene, lurt fryktlig mye på om jeg lider av dårlig hukommelse siden jeg bare husker bruddstykker fra den tiden jeg var barn. Men det er nokså logisk at det blir slik når man flytter vekk og ikke er flink til å holde kontakten med gamle kompiser – det er ingen som kan minne deg om den gangen du gjorde ditt eller datt. (“Ditt eller datt” ser rarere ut skrevet enn det høres uttalt).

Kanskje litt patetisk å blogge om Facebook, som om folk ikke visste om det fra før eller som om ikke det har vært tilgjengelig i åresvis. Men, med gjenopprettet kontakt med gamle venner kommer nostalgien – og med nostalgien kommer den myke mannen i meg frem.