Man vet når man har passert smertegrensen
Det er jo ingen tvil om at Norge fortjente seieren i Melodi Grand Prix, vi hadde en fengende sang sunget av en sjarmerende gutt som nok kan kategoriseres som en sympatisk Ivo Caprino-dukke. Og, ikke minst, vi er kanskje det eneste landet som har råd til å arrangere MGP 2010, resesjon eller ikke.
Noe som overrasker meg er jo at det nå diskuteres opp og ned hvor neste års MGP skal avholdes. Hvorfor kaste bort tid og penger på det? Vi vet jo at det sannsynligvis blir i Oslo, hvor alt annet stort arrangeres. Det er jo så fint i Oslo, så hvilken annen plass kan representere Norge som et attraktivt turistmål? Stort sett alle plasser – med unntak av Hell, skjønt det ville vært en fornøyelse og fått hørt “Welcome to the Eurovision Song Contest 2010 from Hell”. Tror heller ikke Molde er helt plassen uten at jeg føler det er nødvendig å utbrodere det noe mer.
Programledere; Vi kan jo slå til med Synnøve Svabø og Alex Rosén, det hadde i alle fall blitt en nokså uforutsigbar tv-sending. Alternativene florer jo i media, og av de VG presenterer er nok Jon Almaas min favoritt blant mennene og Sissel Kyrkjebø er jo Sissel (og åpner for å få arrangementet der det burde være, som naturligvis er Bergen)- så disse to ville nok gjort en fin og verdig, men likevel morsom, jobb.
Men altså, tilbake tll poenget mitt; Hvor i Norge skal MGP arrangeres? Hvem skal være programleder? Hva gikk det av Synnøve Svabø? osv. Utallige diskusjoner, temaer, problemstillinger og generelle MGP-saker har florert i norsk media. Men da jeg leste denne fantastiske saken som hovedsak på bt.no forstod jeg at nå passerte vi vel smertegrensen for hva man kan hale ut av MGP-seieren ikke bare én gang men kanskje tre ganger.
En minikalv, Alexandra, ble altså født mens Rybak vant MGP – det blir ikke mer spennende enn dette.
Så Alexander – som Napoleon med sin Napoleonkake, Cæsar med sin Cæsar hundemat for små hunder – blir du, etter denne artikkelen, for meg symbolet på en 10 kilos kalv. Og det er ikke verst – de fleste detter ut av minnet mitt nokså raskt.
