Archive for July, 2009

I disse jordskjelvtider må også de små jordskjelvene huskes. New Zealand har jo nesten vært bombadert med jordskjelv det siste døgnet.

For noen uker siden var det jordskjelv 3 mil sør for Ålesund, målt til 3.0 på Richters skala. Så vi må vel bare innrømme at Norge er dårlige på jordskjelv, faktisk pinlig dårlig – men heldigvis er det en bra ting.

Men, pressen vil jo selge aviser og blåser jo som kjent enkelte ting litt ut av proposjoner. I dette eksempelet tar jeg for meg artikkelen Aftenposten lagde på dette skjelvet.

“Dette er det kraftigste jordskjelvet som er registrert i Norge…” (Man skulle jo tro “WOW!”, i alle fall til man leser resten av setningen)

“…siden oktober i fjor.”  Som henholdsvis målte 3.1 (altså 0,1 mer enn Ålesund-jordskjelvet”) – igjen lite imponerende av Norge – heldigvis.

Og for å lage saken mer interessant har de selvsagt fått tak i vitner, for hva er en sak uten vitner.

En av dem, var en Joar i Ulsteinvik som, under jordskjelvet, satt ved kontorpulten sin i sitt eget hjem – godt å se at noen benytter hjemmekontorløsningen. Samboeren som befant seg i etasjen over var skrekkslagen, men Joar selv ble ikke særlig redd. Og det selv om – som artikkelen nok prøver å fortelle men, som ikke har alle ordene publisert – dette var hans første møte med et jordskjelv. Men jeg har selv vært i Ulsteinvik – og det er nokså tøffe karer.

Det som overrasket meg var at han så sjekket Facebook – så da vet vi hvor verden og Facebook er i dag. Mens samboeren altså er livredd og skrekkslagen prioriterer han Facebook. Og det han så var at en del av hans venner hadde oppdatert statusen sin ang. jordskjelvet – og DET syns han var skummelt! Hvorfor det? Det var jo det han også skulle til å gjøre, så det burde jo kanskje ikke komme som noen bombe.

Den store karamellen i denne artikkelen er utvilsomt en annen persons vitneforklaring:

“En person lå i badekaret under jordskjelvet og merket uvanlige bølger.” Nå har jeg riktignok ikke et badekar, men jeg lurer jo selvsagt på hva som er vanlige bølger i et badekar. Snakker vi her om en personlig liten tsunami – eller kanskje bare noe han hadde spist.

Jeg lar meg nok alltid fasinere over en del skriverier i avisene, til tross for at man bør kanskje ikke la seg overraske over journalisters og redaktørers ønske om å selge aviser.

Ta bare gårsdagen, 15. juli, den mest trafikkfarlige dagen – dette er datoen da flest ulykker skjer på norske veier. Dette lagde media også en sak på – for hvilken grunn, spør jeg da meg selv.

Effekten av en slik “nyhet” vil nok ikke berolige folk når de skal ut å kjøre, heller tvert imot. “Må eg kjøre,må eg kjøre, det kommer til å smelle – Det e 15. juli… du kan kjøre”

Personlig lot jeg være å smelle i dag – i ren demonstrasjon mot journalister og redaktører landet over.

…og nå er det også agurktider, jeg sparer nok pengene på papiraviser i sommere og bruker den på noe mer fornuftig – spleise på å dekke underskuddet til Quart-festivalen.

På en liten spasertur i lunsjen min en dag, som forøvrig gikk gjennom ett av byens lokale kjøpesentere, ble jeg vitne til en litt artig episode.

En gutt, la oss si han var 11 – siden han mest sannsynlig var 11 – kom trillende med sykkelen sin mot inngangen til kjøpesenteret. Hvilket merke sykkelen var kan jeg ikke si, men at dette var en nokså flunkende ny sykkel hersket det liten tvil om. Fin blå sykkel som glinset i det fine sunnmørsværet, dekkene var til og med helt rene (utifra det jeg kunne observere).

Men, i det denne guttene som leier sykkelen sin inn på senteret kommer der en vekter. Han gir klar, men ikke ufin, beskjed om at den sykkelen får han ikke ta med seg inn på senteret. Gutten forklarer litt forfjamset at han bare skal gjennom senteret (som er det eneste dette senteret egentlig er brukendes til). Vekteren har lite forståelse for dette, og indikerer tydelig at gutten kan sykle rundt senteret. Med tanke på det fine været var ikke dette noe straff – men hvor mye enklere ville det ikke vært å bare få gå rett gjennom senteret.

Gutten, litt flau og som nå har innsett at her er det bare å snu, vender om og går ut igjen. På vei ut passerer han 3 mødre med hver sin barnevogn, en av dem – en tvillingvogn, som uproblematisk går forbi vekteren. Han hilser til og med pent – DEN så dere ikke komme, hva?

Hva er egentlig forskjellen her? En sykkel har to hjul, en barnevogn har 4 (noen har også tre. Tenkte det var greit å si det så ikke noen tror jeg ikke har peiling på barnevogner). I tillegg var disse vognene betraktlig eldre enn sykkelen som, den nå flaue og bortviste, gutten kom med.

Sannsynligheten for at disse tre mødrene, og fire barna de kom med, kommer til å grise mer enn denne ene gutten med sykkelen er mer enn bare stor – den er enorm.

Om det hadde kommet en gjeng med ungdommer som syklet rett inn på senteret av den enkle grunn for å være “tøff” – helt greit å pælme dem ut igjen. Men en liten gutt med en splitter ny sykkel som bare ville spare litt tid og som pent leide sykkelen sin inn – det blir for dumt.

Eg sier ikkje at mødre ikkje skal få ta med seg barn i barnevogn på senter, men kjære vekter – tosk.