Det er for tiden Båtfestival i byen – som igjen fører med seg yrende byliv og mange aktiviteter for store og små.

Uheldigvis er jo dette også en magnet for tiggere. Noen tiggere er kreative – mesteparten ikke. Vi har en litt eldre kar som sitter ved en bro og spiller blokkfløyte – ja, blokkfløyte! Og ikke spesielt fint heller. Vil nok tro at han vurderte andre instrumenter før avreise fra hvor han enn kommer fra, men kom frem til at blokkfløyten, ja den vil nok gjøre størst inntrykk. Hvem liker ikke blokkfløyte, liksom?

Men, i hans forsvar, han gjør da i alle fall noe – værre med dem som bare sitter langs fortauer og hjørner med en kopp med litt småpenger i og ikke gjør en dritt. I tillegg sitter de og drikker 7-11-kaffen sin – DET irriterer meg. En kaffe på 7-11, i alle fall her, koster 20,- (den femte koppen gratis), dvs. at de bruker en stor del penger på overpriset kaffe. Hvorfor heller ikke bli med i kaffeavtalen på Statoil – da kan de jo drikke så mye kaffe som de vil – til og med variere litt med kaffetypene. Denne kaffeavtalen ville jo blitt spart inn igjen i løpet av én dag!

Vennligst informer din nærmeste tigger om dette – det gjør jeg.

I går var jeg på The September When konsert, som forøvrig var helt greit, høyderen var utvilsomt “Bullet me” – som samtidig også var litt trist, kom ut i 1991 og det er DEN sangen folk husker. Men uansett, tiggere er temaet – før konserten møtte jeg en gateselger. Hun kom mot meg, nokså smilløst, “Kjøpe rose?”. Roser er jo en sånn typisk ting å selge til overfulle og overromantiske unggutter som vil glede sin første forelskelse.

Jeg svarte pent, “Nei, takk” og gikk videre – hun kom etter og sa “Du kjøpe hatt”… Og DEN så jeg ikke komme – her har de nok hatt en samling i forkant av kvelden og funnet ut at HATT vil være det mest logiske å prøve og selge dersom rosen ikke kjøpes. Og til tross for at hatten var både rosa og hadde fuskepels på takket jeg igjen pent nei. Da fnyste hun og gikk.

I og med at jeg hadde hatt show litt tidligere var eg iført dress, sort sådan – og, til tross for at jeg ikke er noe mote-ekspert, vil nok tro at en rosa cowboyhatt med fuskepels ville nok vært et godt steg på veien til et sosialt selvmord.

All respekt for fattige verden over – ingen fortjener å ha det verken vondt eller vanskelig – men spar meg for cowboyhatter, og spesielt hvis de er rosa.