I disse jordskjelvtider må også de små jordskjelvene huskes. New Zealand har jo nesten vært bombadert med jordskjelv det siste døgnet.

For noen uker siden var det jordskjelv 3 mil sør for Ålesund, målt til 3.0 på Richters skala. Så vi må vel bare innrømme at Norge er dårlige på jordskjelv, faktisk pinlig dårlig – men heldigvis er det en bra ting.

Men, pressen vil jo selge aviser og blåser jo som kjent enkelte ting litt ut av proposjoner. I dette eksempelet tar jeg for meg artikkelen Aftenposten lagde på dette skjelvet.

“Dette er det kraftigste jordskjelvet som er registrert i Norge…” (Man skulle jo tro “WOW!”, i alle fall til man leser resten av setningen)

“…siden oktober i fjor.”  Som henholdsvis målte 3.1 (altså 0,1 mer enn Ålesund-jordskjelvet”) – igjen lite imponerende av Norge – heldigvis.

Og for å lage saken mer interessant har de selvsagt fått tak i vitner, for hva er en sak uten vitner.

En av dem, var en Joar i Ulsteinvik som, under jordskjelvet, satt ved kontorpulten sin i sitt eget hjem – godt å se at noen benytter hjemmekontorløsningen. Samboeren som befant seg i etasjen over var skrekkslagen, men Joar selv ble ikke særlig redd. Og det selv om – som artikkelen nok prøver å fortelle men, som ikke har alle ordene publisert – dette var hans første møte med et jordskjelv. Men jeg har selv vært i Ulsteinvik – og det er nokså tøffe karer.

Det som overrasket meg var at han så sjekket Facebook – så da vet vi hvor verden og Facebook er i dag. Mens samboeren altså er livredd og skrekkslagen prioriterer han Facebook. Og det han så var at en del av hans venner hadde oppdatert statusen sin ang. jordskjelvet – og DET syns han var skummelt! Hvorfor det? Det var jo det han også skulle til å gjøre, så det burde jo kanskje ikke komme som noen bombe.

Den store karamellen i denne artikkelen er utvilsomt en annen persons vitneforklaring:

“En person lå i badekaret under jordskjelvet og merket uvanlige bølger.” Nå har jeg riktignok ikke et badekar, men jeg lurer jo selvsagt på hva som er vanlige bølger i et badekar. Snakker vi her om en personlig liten tsunami – eller kanskje bare noe han hadde spist.

Jeg lar meg nok alltid fasinere over en del skriverier i avisene, til tross for at man bør kanskje ikke la seg overraske over journalisters og redaktørers ønske om å selge aviser.

Ta bare gårsdagen, 15. juli, den mest trafikkfarlige dagen – dette er datoen da flest ulykker skjer på norske veier. Dette lagde media også en sak på – for hvilken grunn, spør jeg da meg selv.

Effekten av en slik “nyhet” vil nok ikke berolige folk når de skal ut å kjøre, heller tvert imot. “Må eg kjøre,må eg kjøre, det kommer til å smelle – Det e 15. juli… du kan kjøre”

Personlig lot jeg være å smelle i dag – i ren demonstrasjon mot journalister og redaktører landet over.

…og nå er det også agurktider, jeg sparer nok pengene på papiraviser i sommere og bruker den på noe mer fornuftig – spleise på å dekke underskuddet til Quart-festivalen.