Mine små “vittigheter” rundt Sametingets lille blunder i går skapte delvis mye diskusjon – og i etterkant ser jeg jo at bruk av ironi på scene og i skrevet form er nokså annerledes. I alle fall for de som leser det.

Jeg som er smile-avhengig bruker ikke smileys i skrevet form fordi a) det ødelegger språket b) er en dårlig substitutt for ordleggingsfeil – men dette fører jo ofte til at folk tror alt jeg skriver er dønn seriøst. Jeg tviler på at jeg støtte noen samer i mitt tidligere innlegg, men noen følte seg støtt – og det er jo støtt noe.

Og hvor morsomt noe faktisk er, er jo det helt individuelt å avgjøre – noen liker “Du skal høre mye..”-humor og andre er normale.

Så til mine “hårsåre” lesere – jeg er verken ondsinnet eller døv/blind. Jeg hører og ser hva dere skriver – så får dere heller ta til dere at det hjelper å komme med “saklige” kommentarer – bloggposten er nå borte.

Jeg kvesser klørene og skal prøve å leve opp til deres forventninger av humor – om ikke blokkerer jeg bare IP-adressen deres.