Archive for November, 2009

Er altså offisielt lei av min, tredje, Xbox 360 – som forøvrig i dette øyeblikket er i Frankfurt, Tyskland og venter på “behandling” av Microsofts alltid så effektive sirkus.

Om jeg ikke tar feil er dette fjerde eller femte gang jeg sender inn en xbox til “behandling” – og det har stort sett ikke gått fortere for hver gang den har vært inne. Ene gangen da jeg etterlyste en xbox, som hadde vært borte en unaturlig lang stund, fikk jeg beskjed om at den hadde jeg allerede fått igjen. Nei, det hadde jeg ikke – som jeg, til å begynne med, sa ifra om på hyggelig vis før en skarpere tone ble nødvendig. Det viste seg at de så på en tidligere innsendt xbox på mitt navn – som jeg hadde fått igjen, men som nå var den samme som var sendt inn nå. Komplisert? Det syntes i alle fall Microsoft.

Men jeg fikk en liten “godtgjørelse” for den blunderen og kunne velge mellom Viva Piñata (Hurra…) og et trådløst headset… som er prøvd og ligger nå i en skuff.

Så når min forrige xbox tok reperen og mulighetene lå til rette for å gå tilbake til Sony og Playstation 3 – gikk jeg igjen i fellen og vurderte at siden jeg hadde både harddisk, spill, usb wifi, kontrollere og trådløst headset var det greiest med en ny xbox – derfor en Arcade-versjon.

Så sitter jeg her, noen dager før den nye Xbox Live oppdatering uten Xbox – oh joy.

Sannsynligheten for at jeg kommer til å bytte inn min xbox, når den en gang kommer tilbake, på GameStop til fordel for en Playstation 3 er meget stor.

Er du veldig hyggelig og grei går du inn på denne konkurransen på Spillmagasinet og stemmer på mitt bidrag. (andulv) Kanskje jeg vinner en Playstation 3 – gjør jeg det vurderer jeg å hamre løs på Xboxen min med en slegge.

Jeg takker.

…og det første som slo meg var at nå bør vi kanskje låse ned alle laderene våre. Jeg aner ugler i mosen.

Under en liten spasertur her forleden tok jeg opp iPhone’n min for å sjekke Twitter – noe jeg kanskje gjør for ofte, samtidig som jeg tenker at “Twitter kan du ikke sjekke ofte nok”

Som alltid får man opp alternativ til å koble til synlige trådløse nettverk innen rekkevidde. Siden jeg passerte en skole var det selvsagt naturlig å tenke at disse nettverkene tilhørte skolen – er ikke så dum. Slik så dem ut.

Finn én feil

Liten tankevekker er det selvsagt at det er mulighet for at det er her mine barn en gang vil gå på skole – jeg satser, og håper, på at dette er en feil gjort av en nerd som installerte nettverkene.

Lørdagens konferansierjobb var også en glimrende anledning til å få tak i en god venn og fotograf, Tommy Rasmussen, for å ta litt nye pressebilder. Her er i alle fall ett av bildene som kom fra foto-shoot’en – blir vel en egen “Tag” med pressebilder om litt.

Siden vi gikk inn i den tidsalderen som eg har valgt og kalle EV – etter vaskemaskinen – så har det forsvunnet minst en million sokker.

Alle har mistet én sokk og anklaget vaskemaskinen for ugjerningen. Men nå presenterer eg min egen teori som nok vil klarlegge hele mysteriet – og dette går dypt. Her forleden prøvde sokkene mine å ta livet av meg for å ikkje utlevere denne teorien, ved å snike seg opp i sengen og legge seg over nesen og munnen min. Dødelig effektivt – hadde det ikkje vært for at eg var forkjølet.

Så det som dere nå skal få lese kan føre til at sokkene deres går til angrep – lås dem inne, for guds skyld.

For det første; vaskemaskinen er kun en avledningsmanøver. Vi snakker her om en av verdens største konspirasjonsteorier – 9/11 er småkake i forhold. Vi vet jo alle at selv om man får vaskemaskiner med display der den forteller hva den gjør er den fortsatt bare en maskin – og kan derfor ikkje verken spise, gjømme eller kaste sokker.

Her er min teori: Når man går og legger seg om kvelden, eller morgenen om man er nattevakt, så tar man selvsagt av seg buksen. Det mange gjør, meg selv inkludert, underbevisst er å ta av oss sokkene i samme slengen – noe som medfører at sokkene blir liggende inni buksebena. Når man då står opp dagen etterpå og tar på seg buksen igjen er sokkene fremdeles inne i buksen. Men de har i løpet av natten klatret litt lengre opp for å få et bedre grep. Man glemmer at sokkene ligger der – åpner skapet og tar ut et nytt par sokker og tar dem på.

Når du så begynner å gå, sniker sokkene, som klamere seg fast til innsiden av buksen, seg ubemerket lengre og lengre nedover buksen og nærmere friheten. I det du er ute i fri luft, på vei til bilen, bussen eller trikken, slipper den helt taket, detter ned på bakken og løper som faen i motsatt retning.

Hvordan kan eg påstå dette? Grunnen er så enkel. En av sokkene mine, som nok var like trøtt som meg en morgen, kom seg ikkje ut av buksebenet mitt før eg var inne i bilen. Og når eg da kom ned igjen til bilen etter arbeid så lå sokken på gasspedalen, sikkert i håp om å komme seg vekk, men han klarte ikkje å starte bilen – rakk jo ikkje opp til tenningen.

Men kor sokkene forsvinner hen aner eg ikkje, men eg er nokså overbevist om at finner vi den plassen – ja, da finner vi omsider den sagnomsuste Orderud-sokken.