Han forlot bordet lettere irritert uten å takke for kampen. – Maken til sjakkpøbel

Jepp, dette gjorde Magnus Carlsen etter sitt tap i lynsjakk mot, sjakkens svar på Anna Kournikova, Alexandra Kosteniuk.

Tenk å være så uhøflig da – nå har du stort sett vunnet alt og hatt remis på det som ikke er vunnet. Så taper du én runde – lynsjakk – og så blir du SÅ sint. Men sett med sjakkøyne er vel dette kanskje en meget klar statement, ikke vet jeg – verste er vel å riste på hodet mens du forlater bordet.

Jeg er jo selv en gammel sjakkspiller, kanskje ikke i samme klasse som Carlsen, på barneskolenivå. Vant faktisk en tredjeplass i en turnering og trodde da verden lå for mine føtter – men å være nummer 3 av 4 deltagere er ingen særlig stor prestasjon. Og kanskje da spesielt ikke når han som ble nummer 4 fikk astmaanfall og ble hentet av en kanskje litt overhysterisk mamma før vi var begynt.

Husker jeg skulle spille et parti mot faren til en kompis – som utfordret meg da han hørte jeg spilte sjakk. Han vant – mens han så på nyhetene OG fortalte meg trekkene, tror faktisk ikke han så på brettet en eneste gang.

Forlot da bordet lettere imponert og takket for kampen.

Slik skal man takle tap i sjakk. Dette er faktisk siste gang jeg kan huske å ha spilt sjakk – som på ingen måte var kategorisert som sport den gang.

Men, Carlsen – hun vant, fordi; Hun smiler…

Generelt sett ser det ikke ut som sjakkspillere faktisk liker å spille sjakk mens dem spiller. Gravalvorlige og sure blikk – smil og verden smiler til deg.

– da ønsker jeg deg lykke til videre, du er best. Uten tvil – nå går du ut og moser samtlige motstandere. Og når de er knust – smil.