en komikers bekjennelser
Archive for January, 2010
Hvem tror du på?
Jan 27th
Dagens forsider i Ålesunds 2 aviser er nok ikke samkjørt – og bra er vel egentlig det – men det var da svært til ulikt hovedbudskap. “Vær trygg – bli overfalt”. Hvem ville du stolt på?
Brøytemannskap på 50.000 volt
Jan 27th
Flytt bilen - krangler du sender vi 50.000 volt gjennom kroppen din. Nå er vi lei.
Skaar Dive og Transport A/S (eller AS, som det vel heter) har sett seg lei av at billister ikke flytter bilene sine etter at det er varslet om brøyting. Og, skal si meg enig i dette, flytter de dem ikke så blir de brøytet inne – helt ok. Men, for å takle hissige trafikanter (som av en merkelig grunn hisser seg opp etter å ha fått bilen brøytet inne) har han kjøpt seg elektrosjokkpistol – beregnet på okser. Styrke: 50.000 Volt.
Ja, hvorfor ikke – selv om jeg er litt overrasket over at denne mannen ikke er politianmeldt.
Tenk, hvermansen med hver sin elektrosjokkpistol – og skulle noen komme med ukvemsord- ZAP! Er du ikke fornøyd med burgeren – ZAP! Faens Tide-sjåfør, bussen er sen – ZAP! Med det i tankene sier jeg bare; Stakkars NSB-kunder.
Det hadde jo riktignok løst problemer relativt kjapt – permanent om man treffer på en med svakt eller kunstig hjerte (som forøvrig, i følge Thomas Skaar, bør holde seg unna krangling.). Hehe, ikke bare “drapstruer” han dem, men han fratar de også retten til å krangle.
Hvordan dette ble en sak i nyhetene aner jeg ikke – sannsynligvis er det Skaar selv som har tatt kontakt med pressen for å meddele sin geniale plan – og uten tvil gi folk et enda bedre syn på brøytemannskapet.
Personlig har jeg begynt å speide etter ufoer, av den enkle grunn at det er mer sannsynlig at jeg får se det enn en brøytebil. Veien jeg bor i er nå 400 meter med speilblank is. Og snart kommer det visstnok nye 50 centimeter med snø. Men jeg klager ikke – ikke til Skaar i alle fall…
Han tviler jo selv på lovligheten av å eie en slik elektrosjokkpistol – som om det er noe å tvile på. Han velger åpentlys å drite i det og fortelle det på nyhetene. Jeg ønsker bergenske billister lykke til de nærmeste dagene – håper snøen er vekke til begynnelsen av mars (for da skal jeg dit – og vil helst levende tilbake).
PS! Det er ikke grillsesong enda.
…og hvor i all verden vil du med denne nyheten, Skaar??
Ikke all reklame er god reklame
Jan 24th
Og nei, dysleksi og skrivevansker er for all del ingenting å spøke med – men førsteinntrykket mitt av dette A4-arket var at det var en spøk. Jeg ringte – det var ingen spøk.
Så jeg håper da denne personen både ‘snekrer’ og ‘tapiserer’ bedre enn han skriver – jeg bestilte i alle fall flisleging, da noen av mine fliser har vært litt nedfor i det siste…
Severin Suve…hva?!?
Jan 22nd
“Er det mulig?” var det første som slo meg da jeg leste saken om Severin Suveren Meilands anmeldelse av den svenske idrettgallaen for hets mot en folkegruppe. Folkegruppen han henviser til er oss – nordmenn. Det må være grenser på hvor hårsåre det er mulig å være – har du ikke lært noe?
Jeg har hørt denne sangen som Magnus Uggla sang – og en umiddelbar reaksjon fra min side var latter. Ja, jeg vet – jeg må være syk. Grunnen for at jeg lo var fordi ikke bare var sangen morsom, treffende og satirisk, men den ble sendt i beste sendetid i Sverige. Jeg lo også litt fordi endelig var svenskene kommet til den humoren – som vi, dvs. Prima Vera, hadde da de skrev “Så lykkelig i Sverige” for vel 22 år siden.
Sitat av Severin Suveren Meiland på kjendis.no
1) Den norske realitydeltakeren og forfatteren Severin Suveren Meiland (41) satte kaffen i vrangstrupen da han så Magnus Ugglands norgeshets under den svenske idrettsgallaen på mandag.
2) — Jeg har egentlig humor.
-sitat slutt
1) Ikke drikk kaffe så sent på kvelden, det er åpenbart at du ikke tåler det.
2) Nei.
Jeg fant også bloggen til Severin Suveren Meiland og tenkte “Jaggu skal jeg ikke legge igjen en kommentar”. Men, som et lite lys i mørket, har han tenkt seg frem til at det nok er lurest å deaktivere kommenteringen. Sikkert ingen dum idé. Men jeg lager denne bloggposten så kan folk få kommentere blogginnlegget ditt her – så skal jeg sende deg linken til min blogg senere. Så da folkens, les blogginnlegget hans av denne saken, og kom tilbake hit å svar på hans blogginnlegg. Start kommentaren med “Til Severin Suve…hva?!?!” så han vet hvilke som er til seg og hvilke som ikke er det.
Samtidig vil jeg gjerne etterlyse et mentalt oppfølgingsprogram for tidligere Robinson-deltagere.
God helg
“Snakke om”-syndromet
Jan 16th
Finnes det, blant alle syke ting det blir forsket på, noe statistikk og seriøs forskning på “snakke om”-syndromet?
Med “snakke om”-syndromet tenker jeg selvsagt på ting som hender etter at man har snakket om dem. F.eks. skulle jeg være så lur å snakke om hvor flink barna er til å sove om natten venter en søvnløs natt meg, og gud forby om du nevner at du ikke har hatt mye utgifter på bilen siden du kjøpte den. Tidligere i vinter husker jeg at en jeg snakket med nevnte at vi har ikkje hadde så gale vintere – TADA!
En barndomskompis av meg, veldig hyggelig og en god venn fortsatt, har fått nedlagt forbud om å snakke om regn og vær generelt. Ved tre tilfeller, den siste egentlig bare på tull og litt for å teste, har han sagt mens vi har vært en tur “Jaja, det regner i alle fall ikke”. Da regner det – innen 5 minutter – MAX!
Og det er veldig sjelden det går andre veien – hvorfor det? Man har jo hørt “Når man snakker om solen…”. Det er så sjeldent dette faktisk gjelder solen at det nå som oftest brukes om personer som tilfeldigvis dukker opp kort tid etter de er blitt snakket om.
Og hvor mange ganger har ikke jeg sagt “I dag har jeg sju rette i Lotto” uten at det har hatt den helt store effekten.
Dette går kanskje under kategorien “Overtro” – og jeg er ikke overtroisk av natur, men går ikke under en stige – rett og slett fordi det kan være farlig. Om en sort katt krysser veien – hvor lenge varer da den overtroen? Kan man stoppe bilen en 10-15 minutters tid for så å kjøre? Hva om katten gikk over veien UTEN at du så det og så kjører du forbi stedet bare sekunder senere. Hvis det skjer noe med deg da i løpet av dagen – anser man seg selv som bare litt uheldig? Hva om ikke det skjer noe – som oftest er tilfelle?
Og tenker man over hvor flinke vi er til å klage og syte og i tillegg legger “snakke om”-syndromet inn i ligningen tilsier jo all fornuft at ting bare blir verre.
Konklusjon; Enten det finnes seriøs, eller useriøs, forskning og statistikk på “snakke om”-syndromet – stopp klagingen. Men om det er forskning på det så vil jeg lese det.
Og lar denne strofen være et forsøk på at det dukker opp noe; “Det er aldri noen som forsker på “snakke om”-syndromet”.
Siste kommentarer