I går meldte jeg meg inn i et treningsstudio… ja, jeg… Treningsbuksen min skal nå altså bli brukt til det den opprinnelig var ment til – tror også den vil få seg et lite sjokk.

Om det er alderen som innhenter meg og gir meg dårlig samvittighet – eller om det rett og slett er den dårlige formen min som har ført til dette er uvisst. Jeg hadde en gang et mål om å vinne ett eller annet innen friidrett, sport el. innen nåværende alder – det kommer sikkert ikke som en bombe at det har jeg ikke klart. Beste “medaljen” jeg har er vel svømmeknappen på 25 eller 50 meter… Det irriterer meg noe grenseløst at jeg ikke kom på at sjakk blir betegnet som “sport”.

Jeg oppsøkte treningsstudio for å finne hvilket som passet best for meg, men siden jeg ikke har noen preferanser whatsoever – valgte jeg det første. Etter en haug med signaturer, litt veksling av penger – riktignok mest FRA meg – fikk jeg meg meldemskort og 1-års bindingstid. Og som med alt annet – liten skrift kan ikke være så gale – men jeg er nå usikker på om eget dødsfall frigjør meg fra kontrakten. Den tid – den sorg.

Skal nok ikke verken blogge, tvitre eller oppdatere Facebook med tåpelige “Flott treningsøkt” “Faen, i dag satt bodypumpen” o.l. – mest fordi jeg sannsynligvis ikke vil være i stand til å koordinere fingrene over tastaturet etter treningsøkter, og fordi det er banale, trivielle og fullstendig uinteressante meldinger å komme med. Jeg ble forresten anbefalt å ta spinningtimer – med mine sykkelegenskaper detter jeg nok ikke av sykkelen, men at jeg klarer å komme meg bort fra resten av gjengen skal du ikke se bort i fra.

Tenker at jeg om 5-6 måneder ser tilbake på denne dagen og er glad for at jeg tok steget inn i treningsverden – eller ergrer meg over at jeg har et halvt år til hvor jeg må betale for noe jeg ikke benytter meg av. Tror absolutt ikke at jeg kommer til å bli noe treningsidiot – at jeg blir “omvendt” og sier at trening is everything – bare jeg får strammet opp magen, løftet brystkassen, styrket rygg, armer og bein og får meg bedre kondis så er jeg fornøyd.

Jeg ønsker meg selv lykke til – for det er vel bare meg selv som vet i hvilken stand kroppen min er.