Du verden, så vondt!
I går – da Sunnmøre badet i sol og varme – var det tid for å fyre opp grillen, igjen. Jeg sier “igjen” for da kan jeg innbille meg at jeg har fyrt den opp mange ganger i sommer, mens det i realiteten har vært ytterst få ganger i år. Det verste jeg vet hva angår grilling er å rengjøre grillen i etterkant – jeg gjør det så dårlig at jeg alltid er nødt til å rengjøre den i forkant også. Derfor er jeg glad for verdens tredje beste oppfinnelse (etter hjulet og stenfrie druer), nemlig aluminiumsbrett for grilling. Man setter dem oppå grillen og ligger grillmaten oppå der igjen – dermed har unngår du 90% av rengjøringen.
I går lærte jeg en viktig ting om slike aluminiumsbrett: De blir sinnsykt varm – SINNSYKT fort! Jeg fyrer opp grillen, og ser at aluminiumsbrettene ligger på grillen og tenker at disse må jeg ta vekk mens grillen står på fullt. Eneste jeg tenker nå i etterkant er: Hvorfor det?
Det gjorde så vondt at jeg ikke klarte å slippe den, dvs. i alle fall ikke før etter ca. 2,3 nanosekunder. Men allerede da var skaden et faktum, og det hjalp ikke at den skled av pekefingeren min. Litt har jeg lært som liten – kommer tross alt fra et møblert hjem – så jeg løper inn på kjøkkenet, skrur på kaldevannet og mener oppriktig at jeg hørte en “fizz”-lyd, men jeg skal ikke være påståelig.
Nå er gode råd dyrebare – hva annet fungerer mot brannsår? Da spør man dem som alltid har gode råd og tips – jepp, Twitter-folket. Og svarene kommer kjapt: “Legevakten” var det første. Og det er et godt råd, om du ikke bor i Bergen og det tilfeldigvis er konserter der. Men jeg vurderte brannskaden mindre alvorlig enn legevakt-nivå. Så kom selvsagt vannrådet, som jeg allerede hadde tenkt på selv. Tror det rant så mye vann at jeg begynte på vannreservasjonene til nabobyene. Så kom et ikke jeg hadde hørt om – tannkrem. Smør tannkrem på brannsårene (IKKE åpne brannsår – for guds skyld) og når tannkremen tørket ville også svien gi seg. Med tanke på antall ulike tannkremer på markedet burde det vært mer spesifisert. Tannkrem for barn gjorde ingenting, mens Colgate Whitening fjernet svien – i om lag ett minutt.
Pga. av nabolagets manglende eksotiske fauna ble Aloe Vera-tipset ikke prøvd – men vet, fra tidligere erfaringer, at ren Aloe Vera og min hud ikke er kompatible. Litt som Windows Vista og, tja, all programvare. Så fikk jeg tips om sitron – og jaggu hadde jeg ikke bare 2 sitroner i huset, men også en flaske med konsentrert sitronsaft. Flasken ble fort tom da jeg i stedet for å fylle opp et glass bare sprutet det på fingrene – smerte gjør mann dum. Da var det sitronene igjen da – og før dere prøver selv vit dette; Du skal ikke spise dem. Heldigvis hadde jeg to. Så tok jeg den siste og skar to hull i den – og vips en fiks ferdig to-fingers-brannsår-behandler. Og om dette bildet kanskje kan føre til at du heretter bruker brus med sitronsmak som blandevann så gjorde dette susen for meg.

Eller for å si det sånn, for å ikke gå i noen feller; Det funket for meg – og om det var fordi jeg hadde det så travelt etter at jeg brant meg at jeg glemte at jeg hadde vondt, om det var vannet, tannkremen eller sitronen som hjalp spiller ingen rolle. Eneste blemmen jeg fikk var på tommelen – men den svei ikke mer den dagen. Men du verden så vondt det gjorde.
Takk til alle som kom med gode råd.

Du bare må ta patent på den sitronen.