Et sjeldent surt oppkast fra min side, men ut må det – god fornøyelse: I dag var jeg så tjukk i hodet at jeg tok med familien på en Egon-restaurant (eller kantine som en kompis kalte det – beskrivelsen er nok mer korrekt). Som den første setningen tilsier er ikke dette innlegget fullt av superlativer. For å ikke virke for negativ nevner jeg også det “positive” jeg fant – merker positive ting i uthevet blått.

Vanskelig å anonymisere restauranten ved å si “en Egon-restaurant i Ålesund”, da det kun er én her. Så vidt jeg vet. Og den ligger i sentrum. Familien historien angår er min egen, den består av min kone, mine to barn (begge under 6) og meg selv.

Først måtte vi finne et bord i nærheten av “barneavdelingen” — en barneavdeling som fristet med to ødelagte Playstation-kontrollere samt en barnestol med hull i midten til å falle gjennom. Sikkert et tema de kjører. Vi fant bord – jeg måtte bare rydde det først. Greit å jobbe seg opp litt appetitt, sa i alle fall min far en gang i tiden.

Forhistorien her er at vi hadde tatt oss en tur i varmen opp til Fjellstua – visstnok 418 trappetrinn. Ganger to – vi gikk ned igjen også. En liten halvtime på lekeplassen – så var vi sulten. Egon lå nærmest, de som har barn skjønner nok hvorfor det nærmeste ble valgt. Dere som ikke har barn, bare tro meg – det er veldig vanlig. (Enten folk innrømmer det eller ei.)

Vi er altså tørst og sulten. Tatt turen i betraktning var vi nok mer tørst enn sulten. Vi har bord, vi har ryddet det, vi har hentet oss menyer, løftet minstemann ut av stolen med hull i to ganger, forklart eldstemann hvordan han kan bruke den ødelagte Playstation-kontrolleren – dæven, en Cola ville gjort underverker nå.

“Vi har ikkje brus. Dispenseren er ødelagt.” Slik blir man tatt imot når man kommer til kassen med bestillingen sin. Med de prisene de opererer med kunne de sendt en person ned til en søndagsåpen butikk og solgt brus på 0,5-flasker til stor gevinst. Men neida, enklere å si “Vi har ikkje brus”. Så da ble det vann. Vann er jo sunt og godt, for all del. Men vann er nedtur når du har sett for deg en iskald cola.

Bestiller maten samtidig: To kyllingwok med friske wok-grønnsaker (voksne) og to pasta med kyllingbryst (barn). Og selv om det tar sin tid så kommer maten.

Og i følge Egon er følgende en kyllingwok med FRISKE wok-grønnsaker (merk. flertall!). Som det står i menyen:
Kyllingwok med friske wokgrønnsaker i hoisin-soysaus. Hvitløksdressing 172,- så det spørsmålet som fremdeles svirrer rundt i hodet er: HVOR FAEN KOM RISEN INN I BILDET?

Er ikke alltid like enkelt å få mat til å se bedre ut i tekstform på menyen enn i levende live, men dette har Egon full kontroll på. Dette er altså kyllingwok med friske wok-grønnsaker. Hvor i helvete kom risen inn i bildet? Bildet er forøvrig tatt med en iPhone 4 og er IKKE manipulert.

Og en annen ting småbarnforeldre nok kjenner seg igjen i, som alle dere andre bare må ta meg på ordet på: Maten til oss voksne er lunken til kald, men ungenes mat er glo-fuckings-heit. Så da må vi bruke tid på å kjølne maten til sultne barn, med det til følge at maten vår ble kaldere – om mulig.

Kylling wok’et til det ugjenkjennelige, til brente kjøttklumper som like så godt kunne vært svinekjøtt. Og hvor i helvete kommer risen inn i bildet? Hvis man ikke ser forskjell på ris og grønnsaker burde man holde seg langt faen unna et kjøkken – og burde i alle fall ikke være frekk nok til å kreve betaling for dette. Forbanna amatør-”restaurantkjede”.

Brekkbønnene var delvis god.

Så la oss håpe at folk flest er som meg og tenker “Ikke faen om jeg skal noensinne skal bruke penger der igjen”. Og har du ikke vært på Egon, men vurderer å prøve det; Ikke. McDonalds går disse en HØY gang. Da slipper du alltid å lure på hvor faen risen kom inn i bildet.

Dette er uten tvil noe av det jævligste jeg noensinne har spist/smakt på restaurant.

La gjerne kommentarfeltet under være en plass der også du kan få utløp for din Egon-frustasjon – få det ut. Det helper.