#heleneharepus

Vil tro at de som følger meg på Twitter har fått med seg mitt engasjement i #heleneharepus-saken. Mulig jeg har tatt litt av der, men du verden så provoserende denne saken er. Fordelen med den er at Visjon Norge og Jan Hanvold er blitt ekstra mye eksponert den siste uken. Ulempen, og det verste, Twitter suspenderte @smultringer som la ut klipp fra Visjon Norge, som viste galskapen de driver med. Jeg tviler på at jeg klarer å utgjøre en stor forskjell i saken, men det hindrer meg ikke i å prøve.

I kveld sendte jeg epost til support@twitter.com i håp om at @smultringer kan få gjenåpnet Twitter-kontoen sin. Dere må gjerne copy/paste og sende e-posten selv og signere med deres navn om dere ønsker. Da er det vel større sjanse for at de legger merke til den.
(PS! Overse gjerne evt. skrivefeil)
–––––––––––
Emne: Inquiry about suspension of twitter account: @smultringer

Hi, Twitter

I have an inquiry about your decision to suspend the Twitter account @smultringer

She has been reported by Visjon Norge / Dan Aksel Jacobsen for breaking the Copyright rules stated in your Rules of agreement. I beg to differ, and I hope you’ll listen.

Visjon Norge, and it’s “leader” Jan Hanvold, are already exposed by NRK – the public broadcaster in Norway, to be running a suspicious business exploiting the weak, elderly and desperate people. They use religion, Jesus, Hell, Salvation and so on to make those watching donating money. I believe you already have these kind of TV shows over in the US. The documentary NRK made about Visjon Norge is called «Pengepredikanten/Money preacher» and is available here: https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/MDDP11001316/25-10-2016

Visjon Norge broadcasts 24/7, mostly reruns and pre-recorded programs. But they also have som LIVE broadcasts, and those are of big importance here. When they do reruns of these LIVE shows, they edit away the worst parts. These parts @smultringer recorded and postet on Twitter.

It could be things like:
– If you only donate $ 5 you’re cheap. And Jesus hates cheap people. Cheap people go to hell
– Barack Obama is a muslim and filled the White House five times a day with prayers
– The were some good nazis during the World War II
– People on welfare are «psychological confused losers» (actually that one he wrote on his public Facebook-page)

… and belive me. This list goes on forever

You say you won’t suspend @realDonaldTrump even though he threatens North-Korea with nuclear war (which clearly breaks your Rules of agreement) – because it’s newsworthy.

Well so is this. To us @smultringer is newsworthy because she exposes the lies these scam artists edits away in the reruns. This “christian” TV-channel is ALT-right, praising our ALT-right news sites like resett.no, document.no and idag.no – and denounces all main stream medias , and that needs to be exposed.

I know US and Norway have some different rules about “fair use/freedom of speech”, but all the articles written and experts stating about this case – better known as #heleneharepus (trended in Norway for about a week, and still is active) – says the same thing: Visjon Norge are exploiting their right to call their copyright-claim. This is newsworthy. This is important. People need to see and hear what these people are saying/preaching for ONE purpose: Making people send them money.

I hope you will reconsider your suspension of @smultringer, because she is – as I already stated – very important.

Any reply on this mail is appreciated.
Best regards
André Ulveseter

 

MAKE NORWAY SECOND-ish

This is an unofficial message from the government of Norway

Dear mister so called President Trump

Welcome to this introduction text about why you should make Norway second-ish. This is going to be a great text. The best. I could have made a video, but the text version will be better.

Norway is a great country. Well, it’s actually quite small, but it’s fantastic. It’s the best country in the world to live in according to the Social Progress Imperative. Last year they put us in seventh, but that’s just FAKE NEWS.

We have great fjords and mountains. Enormous mountains. One big attraction in Norway is called «Trolltunga». It’s fantastic. You should visit it, and don’t forget a selfie at the edge.

Trolltunga

In 1994 we hosted the Winter Olympics. It was fantastic, it actually was. IOC-president Juan Antonio Samaranch said, and I quote «best Olympic Winter Games ever». He was corrupt. You’d would’ve loved him. He died. We are great in sports, even football – not that egg throw sports you call football. We have the best national football team in world. Not the mens. They are bad. But our womens national football team is fantastic. They make our men look bad. Not good. Total losers. Women. But I wouldn’t grab them anywhere if I was you.

Our coat of arms depicts a lion with an axe and a crown. It’s the best coat of arms. We even have stone lions outside our parliament. They are fantastic. In a unceremonious vote in a radioshow called «Nitimen» the moose was named the national animal of Norway. But they are ruminants and eat grass. Total losers. By all means, four stomachs are cool, but lions are way cooler.
coat

When it comes to FAKE NEWS you wouldn’t belive how good we are. «Helt normalt» and «5080 nyhetskanalen» is the best FAKE NEWS. It’s fantastic FAKE NEWS. Just don’t read the ones about you – they are the best. We have a lot of people that believe these FAKE NEWS every day. They are the best. You’d reach far her.

We also like walls. We even built one on the Russian border. Well it’s not actually a wall, more a fence. But it’s a great fence. It’s 200 fantastic meters. We also built it ONE centimeter into Russia, so we have to move it though. But we will rebuild. And it is going to be even more fantastic. Only cost us about five billion dollars. Which is nothing to us. We have best money. And a lot of them.

gjerde

As you know we also have the best oil, great oil. You can have it, if you make Norway second. We don’t need it. There will be a car ban within «Ring 1» i our capital city Oslo, or not. They can’t make up their minds. It’s true. They can’t. They are ridiculous.

Our Justice minister is like you when it comes to the environment, you’ll love him. He also hates those gold seeking refugees of war. Great personality. You could spoon.

In 2010 we gave the Nobel Peace Price to Liu Xiaobo. It was great. China went mad, it was fantastic. You might now also remember that we gave Barack Obama this prize in 2009, this was just because Thorbjørn Jagland really wanted to meet him. He thought it was fantastic. Sad.

So please remember your allies up north when you choose who comes second-ish. We totally get that America comes first, you have more guns. But can I just suggest Norway second-ish? We have the best bars, and we’ve even made the Swedish people serve us.

PS! As long as put Norway higher then our current FIFA-ranking, which is 84, we will be happy. So anywhere between 84 and 2 would be great. Or below. We’ll bow.

We are great.

Ikke i rute

Hei, Fram

Siden dere ikke klarer å gi annet enn et automatisert svar på e-post siden 22. november, så publiserer jeg det heller her. Fordi; I morges skjedde det igjen.

Den 22. november ble jeg vitne til at en lite våken bussjåfør dundrer gjennom et overgangsfelt, ved en skole, der en jente holder på å gå over. Det hele gikk så fort at jeg ikke engang rakk å bruke bilhornet, da jeg kom hjem sendte jeg følgende melding via kontaktskjemaet på Fram sine nettsider.
_____
Hei

I dag tidlig, tirsdag 22. november, kjørte jeg min sønn til skolen. Da jeg skulle ut igjen på veien var det litt trafikk, så jeg ble stående å vente litt. Til venstre for denne utkjørselen fra Lerstad skole er et overgangsfelt, beklageligvis ikke et opplyst et – men det har alltid vært der. Klokken 08.24 kommer en buss fra dere [Lerstad – Moa] dundrende gjennom overgangsfeltet, på vei til Moa, i det ei jente holdt på å gå over veien! Flaks for henne – og dere – var hun såpass våken at hun så at bussen ikke kom til å stanse.

Vet at det er nokså mørkt ute, og alle kan være litt trøtte på morgenkvisten, men vær så snill; kjør forsiktig.

Det ringer inn på skolen 08.30, så i det tidspunktet er det en del barn som skal til skolen og over dette overgangsfeltet. Ser ut som det kan være på sin plass å minne deres ansatte på at selv om kanskje ikke deres barn går på akkurat den skolen, så er det noen andre sine som gjør det. Vi vil heller ikke miste noen.

mvh

André Ulveseter
_____

Dere får unnskylde den relativt fine tonen i tilbakemeldingen min, men den første jeg skrev rasende forbanna måtte jeg slette.

Da kom denne rimelig kjapt.

frammr2
Men; det eneste denne sier er «Gratulerer, du klarte å sende meldingen og vi har klart å sette opp en regel i e-postprogrammet vårt som klarer å sende disse svarene ut automatisk». Jeg forventer ingen lang forklaring eller beklagelse, men en indikasjon på at et levende vesen faktisk har lest mailen ville gjort seg.

Siden jeg ikke hørte noe mer, glemte jeg av hele saken. Så strategien deres med å liste seg rundt tilbakemeldinger fungerer jo relativt greit for dem. Helt til i dag. For i morges skjedde det igjen!

Så; Kjære, Fram.
Siden dere ikke gidder å lese eller svare på tilbakemeldinger – håper jeg sosiale medier gjør slik at dere ikke kan unngå å se denne: TA DET LITT MED RO!

[UPDATE: 06.12, Kl. 14.00]
Innlegget er lest over 5000 ganger på 5 timer og da kom omsider svar fra Fram
fram_2016
Så da fikk i det minste sjåføren og operatøren beskjeden min, som alt i alt var det viktigste med dette. Fordelen nå er at nå vet jeg at de fikk meldingen, og at den ble lest og behandlet av et levende, pustende og virkelig menneske.

Skjønt jeg er usikker på hvor seriøst sjåfør og operatør tok meldingen siden det fortsatt er et problem.

Håper de også kan sende ut en liten påminnelse til samtlige sjåfører og operatører (som jeg svarte dem med på Twitter).

Tusen takk for engasjementet!

Det har kommet my tilbakemeldinger fra folk, og mange kjenner igjen slik kjøring fra bussjåfører. Har du en tilsvarende eller annen negativ erfaring av bussene i Møre og Romsdal? Send Fram en klage (og post det i sosiale medier, for det er visst det som må til). Jo flere klager, jo større sannsynlighet for at det har noe effekt: http://frammr.no/Kontakt-oss/Kontaktskjema

Barn, spesielt på vei til skolen, kan finne på å løpe over veien når bilene i én retning stanser. Barn er uforutsigbare, man skal se for seg ulike scenarioer i slike tilfeller. Ikke dundre bussen i 50 km/t gjennom et overgangsfelt rett før skoleklokkene ringer inn til første time. La oss virkelig håpe at det ikke er en faktisk påkjørsel er som må til for at dere forstår alvoret!

Men EB TeleTerminaler var ikke døde

Et opphold på Hardanger hotell i Odda er mer enn bare et hotellopphold, det er en tidsreise – til slutten av 80-tallet.

Til tross for litt kluss med hotellbestillingen ordnet den hyggelige fyren i resepsjonen opp, og jeg fikk et rom. Ikke et «superior-rom» som visstnok var bestilt i utgangspunktet, men et et ordinært rom. Og ordinært var det – hvis du bor i 1988. Skulle gjerne sett hvordan et «superior-rom» på Hardanger hotell ser ut. Skal sies at jeg bor mye på hotell, siden jeg de siste årene har reist rundt med foredraget mitt om særskriving rundt om i hele landet, og jeg er nok blitt for godt vant. Bodd på mange gode hotell, flotte hotell, dårlige hotell, skumle hotell og skuffende hotell. Men dette…

6

Det var som å komme inn på internatrommet mitt på Voss på begynnelsen av 90-tallet, med unntak av to ting; TV og ferdig oppredd seng. Veggene er av fargen hvit, minus kanskje 10 års gulning. Her har de virkelig spart på luksusen. Men pluss for parkett på gulvet, da. Det er, bortsett fra TVen, det nyeste på rommet.

Bordet, like vaklende og ustødig som kontorstolen, er hentet fra et hvilket som helst bruktbutikk. Men, oppå bordet står en tastafon fra EB Teleterminaler! Disse fantastiske telefonene som kom inn i hjemmene våre på slutten av 80-tallet. Husker da foreldrene mine byttet ut den tradisjonelle skivetelefonen, den man måtte sette av en ettermiddag for å ringe et nummer med. Som for all del var en positiv ting, fordi det var rimeligere å ringe etter klokken 17.00, men med disse fantastiske tastafonene gikk ringingen unna som olja lyn (egentlig usikker på hvor raskt et olja lyn egentlig er, men fort gikk det.)

2

Venner, som ennå ikke hadde fått denne i hus, kom på besøk bare for å se denne fantastiske oppfinnelsen, og for å prøve å ringe med den. Ingen trodde sine egne øyne – verden var blitt en ny plass.

Jeg var rimelig sikker på at disse, som fasttelefonen stort sett er, var utdødd. Men ikke i Odda. Der har tiden, i alle fall på rommene på Hardanger hotell, stått stille siden 1988. Eneste jeg noen gang har brukt en hotelltelefon til er å bestille vekking, så i og med at vi alle går med vekkerklokkefunksjoner på mobiltelefonene våre kan de vel trygt pensjonere disse også. Men for all del, et hyggelig gjensyn.

Badet, en historiereise i seg selv. Her har ikke verken flis eller fuge sett vedlikehold siden de ble satt opp, lagt ned og fuget. Bruk sko er et tips.

8

Dusjforheng, av typen som ikke når helt ned til gulvet, forårsaker ofte at hele baderomsgulvet blir fullt av vann når man dusjer. Men ikke her, her har de løst det på en veldig snedig måte. Gulvet er så skjevt at man må sette sjøbein når man skal ta morgenstellet. Well played.

Merk dere også blandebatteriet, det er av den typen som enten gir morderisk kaldt vann eller tredje grads forbrenning. Finner du den millimeteren som gir en grei mellomting bør du levere inn en Lotto-kupong i samme slengen.

10

Ellers kan jeg også informere at pappveggene mellom rommene er like lydisolerende som luft, og har hatt gleden av å være flue på … på andre siden av veggen som fikk med seg hele telefonsamtalen han hadde. Usikker på om det var på tastafonen.

Vinduet på rommet er like tett som en sil, og man får den fulle opplevelsen av å være passiv røyker når folk stiller seg utenfor nede for å ta seg en røyk. Livet smiler.

En liten tur i gangen, er en teppelagt opplevelse – ikke ulikt Ondskapens hotell.

12

Men; det er to ting jeg mener er viktig for et hotell. Og der leverer faktisk Hardanger hotell.
1) God seng, akkurat passe hard/myk
2) Dusjhodet. Mange hotell bruker millioner på oppussing, men kun rundt 13,- på elendige dusjhoder. Hardanger hotell har, til tross for vann av sjokkerende temperaturer, skikkelig dusjhoder.

Alt i alt en hotellopplevelse – ikke noe mer, ikke noe mindre.

De tre fetterne «Ronny»

Det var en gang tre fettere som skulle til Bergen sentrum for å deale, og alle het «Ronny», fordi de har bedt om retten til å være anonyme. På veien var det en bro over et sund som de skulle over, og under den broen gjemte det seg narkotikapoliti fra Vest politidistrikt, alle sammen, med øyne som lyste arbeidsskyhet og med nesen ned i en selvhjelpsbok.

Først kom den første fetteren «Ronny» og skulle over broen. Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.

– Hvem er det som tripper på Puddefjordsbroen, skrek bergenspolitiet
– Å, det er bare «Ronny». Jeg skal til Bergen sentrum med masse narkotika for å gjøre meg rik, sa «Ronny», han var så tøff i kjeften.
– Nå kommer vi og tar deg, sa politiet
– Å nei, dere vil ikke ta meg. Jeg har så mye narkotika, og et doplager i Fyllingsdalen så stort at jeg kan gi narkotika til alle i hele byen. Tenk på all jobben for dere da, svarte «Ronny». Ta heller fetteren min, han har ikke så mye.
– Etterforskning, overtid, papirarbeid … Godt poeng. Så gå da, sa bergenspolitiet

Etter en liten stund kom den andre fetteren som het «Ronny» og skulle over broen. Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.

– Hvem er det som tripper på Puddefjordsbroen, skrek bergenspolitiet
– Å, det er bare «Ronny». Jeg skal til Bergen sentrum med en del narkotika for å gjøre meg litt rik, sa «Ronny», han var litt tøff i kjeften.
– Nå kommer vi og tar deg, sa politiet
– Å nei, dere vil ikke ta meg. Jeg har såpass mye narkotika, og et doplager i Fyllingsdalen så stort at jeg kan gi narkotika til alle i en hel bydel. Tenk på all jobben for dere da, svarte «Ronny». Ta heller fetteren min, han har ikke så mye.
– Etterforskning, overtid, papirarbeid … Godt poeng. Så gå da, sa bergenspolitiet

Det gikk en stund til, og så kom omsider den tredje og siste fetteren «Ronny» slentrende over broen. «Trip» trapp, «trip» trapp, sa det så vidt i broen.

– Hvem er det som tripper på Puddefjordsbroen, skrek bergenspolitiet
– Å, det er bare «Ronny». Jeg skal til Bergen sentrum i håp om å kjøpe en liten brukerdose.
– Nå kommer vi og tar deg, sa politiet
– Ja, bare kom dere. Jeg har jo ingenting. Ingen narkotika, ingen doplager. Kun en femhundrelapp for å kjøpe meg en dose – kun til meg. Skader ingen. Kun meg selv, stotret «Ronny».

Og så kom politiet, alle mann, og la den narkomane «Ronny» i bakken. Fem mot én er greit, sa bergenspolitiet. Deretter kastet de han i kasjotten, ga han en bot og ga hverandre en high five for en godt utført jobb for én arrestasjon uten spesielt mye ressurskrevende politiarbeid.

Deretter gikk politiet under broen igjen og fortsatte å gi blaffen.

De to første fetterne gjorde seg så rike at de ikke orket å gå hjem igjen, de tok drosje. Og ikke er de tomme for narkotika ennå, men kun den siste fetteren forfølges av bergenspolitiet.

Og snipp snapp snuten, så er respekten for narkotikapolitiet i Vest politidistrikt ute.

Sharkenstein

Glem Sharknado 1, 2, og 3. Glem Sand Sharks. Glem Snow Sharks. Glem alt du trodde du hadde sett av hai-filmer – Sharkenstein er her!

skjermbilde-2016-09-12-kl-15-06-53

Skulle gjerne kalt dette en filmanmeldelse, men da må jeg strekke meg langt til å putte dette skaperverket inn i kategorien: Film. Det vet jeg ikke helt om jeg klarer.

Personlig har jeg aldri vært så veldig flink i matematikk, og ligninger er kanskje det jeg er dårligst på. Men hadde man fått oppgaver på skolen, som: Hvis du har en filmidé basert på nazistenes hemmelige eksperimenter, en del venner som ikke kan skuespill, null forståelse for menneskelig dialog, overraskende mange pinlige pauser, $30 til effekter – og du har tidenes selvironi. Hva kan du da lage? Svaret: Sharkenstein

Jeg elsker dem som har laget denne. Herregud så fantastisk denne er – gjennomført fantastisk. Og det er akkurat dette som skiller de dårlige hai-filmene fra de gode gode hai-filmene. Neida, jeg bare kødder – denne filmen er helt horribel. Men det positive er at den er gjennomført horribel. Og Mark Polonia, som har laget denne, skal jeg absolutt se mer av.

Min personlige favoritt er den gale professoren, Klaus, med den helt horrible tyske aksenten. Du milde skaper. Og hvordan får man det til å se ut som at man reiser langt med båt? Bruk det samme klippet tre ganger. Da sparer du på lagringsplass og tid. Gi «skuespillerne» gjerne flere roller. Da sparer du også mer på allerede ubetalte skuespillere. Jeg har veldig lyst til å være med på et slikt prosjekt. Ring meg gjerne, Mark.

Jeg vet at de aller fleste ikke kommer til å se denne, hovedsakelig fordi den aldri kommer på kino, TV eller VHS. Og bra er det. Det sparer dere 1 time og 13 minutter på. Dette er tid som kan brukes på vanvittig mye bedre ting; f.eks. waterboarding på deg selv. Dessverre har jeg en slags lidenskap, eller hjerneskade når det kommer til splatter-/haifilmer, og nå er det altså gått så langt at jeg har sett en Frankstein-hai voldta en tidligere pornomodell. FML.

sharkenstein

Skrev innledningsvis, i ligningen, at de hadde $30 til effektene i denne filmen. Det var en overdrivelse. Det er maks $10 – inklusive frakt. Men slike filmer gir håp til kommende generasjoner: Du trenger verken penger, gode ideer eller skuespillere for å lage film. Du kommer mer enn langt nok med videokameraet på mobilen din, et utstoppet dyr som monster og venner uten talent.

Hitlers hjerne i en hai. Shark heil! 

Hotell Villmark 3, 4 og 5

«Hvis jeg noen gang blir myrdet på et hotell, så er det dette.» Det var den første tanken som slo meg da jeg ankom Uppigard Natadal i Telemark. For å komme hit skal du kjøre langt, langt ut i intet. Så langt at ingen kan høre deg skrike. Til og med GPSen anbefalte meg å snu på vei opp til hotellet.

Uppigard Natadal, eller Morderheimen som det uttales på dialekt
Uppigard Natadal, eller Morderheimen som det uttales på dialekt
14256744_10153730041717117_320766820_n
Det er mye som skurrer her…

Jeg er så heldig at jeg får reise rundt i vårt vakre land og holde foredrag om min kamp mot særskrivingsfeil, og det er jeg veldig takknemlig for. Man får se plasser man sannsynligvis aldri ville fått sett ellers, og bo på plasser man nok ikke hadde oppsøkt på egenhånd. Uppigard Natadal er en slik plass.

Så vidt jeg vet er dette en velkjent plass for bryllup og lukka lag, for meg er det mer som en perfekt location for Villmark 3, 4 og 5. Bare hyggelig, Pål Øie.

14269798_10153730041927117_961368426_n
Cue: Morder hopper frem

Nevnte jeg at jeg bor her helt alene? Det er kanskje en grei detalj å få med seg. Og igjen; jeg er ingen overtroisk fyr som tror på spøkelser og gjenferd – for det er bare noe som finnes på film. Mordere derimot, de finnes. Og heldige meg; jeg skal bo her to netter.

Nøkkelen til rommet ligger på resepsjonen, en gjestebok skal signeres og man må finne rommet, for her er det ingen. Belysningen er tidvis ikke-tilstedeværende, noe som gir ankomsten det lille ekstra. Det lille ekstra man ikke trenger.

Rommet er mer som en liten leilighet med hyttepreg. Mange dører, låste, i rommet. En trapp opp til et mørkt loft og en liten dør under trappen som står litt på gløtt fordi den ikke kan lukkes helt. Den døren er akkurat så stor at der inne kan komme ut en liten morder. En kortvokst morder sådan, men en morder er en morder.

Den trappen. Den døren…
Den trappen. Den døren…

En peis, furuvegger og -møbler. Gardiner fra 70-80-tallet. Kjøkkenbenk. Første jeg lokaliserer, og dette har jeg ALDRI gjort før, er stearinlys. Her er det bare å være forberedt. Går strømmen her, da er jeg ferdig. I alle fall mentalt.

14269616_10153730041782117_1419483285_n
Fordi lys er oppskrytt!

En egen dør ut til en terrasse. Utenfor, bare skog og intet. Når jeg står der og ser utover sniker det seg en hund mot meg. Bare hylet mitt alene ville vært nok til at den gikk det angrep. Skummel hund med et mørkt øye og et lyseblått (eller morderøye, som jeg kaller det). Den reagerer ikke på noen av navnene jeg prøver. Fido. Buster. Rocky. Rambo. Bernhard. Killer. Det sistnevnte reagerte den litt på. Jeg prøver med dialekt «Killar». Den hopper opp. Jeg går inn og låser døren.

Overlever første natten. Møter for første gang eieren. Hyggelig fyr som steller i stand frokost, som var avtalt til halv ni. Det ser ut som om at det skumleste jeg finner på dette hotellet, eller morderheimen (som det heter på dialekt), er en kaviartube som er gått ut på dato. Men så har jeg jo én natt igjen…

Etter frokosten gjorde jeg en litt urovekkende oppdagelse. Utenfor rommet mitt, utenfor døren som jeg sjekket så mange ganger om var låst kvelden før. Utenfor der finner jeg en nødboks. Slik man kan knuse. Og hva er inni der, mon tro? En øks? Nei. En brannalarm? Nei. En ekstra nøkkel til mitt rom, kanskje? Ja! Der har du et nytt konsept innen skrekkfilm.

14269450_10153730041687117_896339414_n
Hvem sin absurde idé var det å henge fra seg en ekstranøkkel her?!

Så hvis man som morder kommer til låst dør og ikke vil lage for mye støy kan man bare ta ekstranøkkelen derfra. I natt blir det stoler foran dører (som om det hjelper når alle dørene går utover), kniv under puten – og en eller annen komiserie på Netflix. Vi sees. Forhåpentligvis.

14256273_10153730041962117_773896951_n
Her sitter morderen etterpå, i rød kjole. Nipper portvin og nynner på barnerim.

I morgen, hvis jeg overlever, skal jeg tilbake til Brattrein (som jeg også har skrevet om)

––––––

Oppdatering 08. september: Jeg overlevde.

En slags hotellanmeldelse

Det er hyggelig å reise rundt i Norge, i regi av Den kulturelle skolesekken, og holde foredrag på skoler. Det blir jo en del reisedøgn og ikke minst hotellovernattinger i løpet av året.

Jeg har bodd på mange hotell. Noen nye, noen gamle og noen skumle. Noen gamle og skumle.

Foto: Brattrein.no
Dette hadde jo vært litt koselig å komme til, tenker du kanskje. Og joda, det er det sikkert. Foto: Brattrein.no
SLIK så jeg det!


En slags hotellanmeldelse av Brattrein hotell – med Creepy-skala (Markert med rød tekst).

Dette hotellet er, så vidt meg fortalt, på sommeren bedre kjent som Galtvortskolen – men om vinteren minner det definitivt mest om The Overlook hotel. Ja, det hotellet fra filmen «The Shining»

6
Jeg ankommer hotellet i skumringens time. Usikker på hva det egentlig betyr, men det var begynt å bli mørkt. Snøen laver ned. De aller fleste vinduene er mørke og blir derfor en smule usikker på om jeg er på rett plass. Vi starter altså på 3,1 på creepy-skalaen.

Resepsjonen er under ombygging og jeg må derfor følge en labyrint av lapper med piler og ordet «Resepsjon» på. Labyrinten begynner i et Thuja-tre utenfor kjellerinngangen. Og ja, pilen på den lappen peker mot kjellerinngangen. Etter den tredje lappen venter jeg på at det skal hoppe frem en morder. Vi nærmer oss 4,0 på skalaen.

Inn i en kjeller, bortover en korridor, inn i et rom, opp en trapp, bort nok en korridor finner jeg resepsjonen.
Den er provisorisk får jeg høre en dame som plutselig kommer til syne si, før hun fortsetter med «Jeg så at du kom…» [cue kunstig pause]. «Er det du som er André». Jeg vurderer å svare nei, men ler frem et nervøst «Ja, stemmer det. Hvordan visste du det?». Jeg var den eneste gjesten i dag. Jeg dyttet borti henne i med fingeren på skulderen hennes, bare for å konstatere at hun var virkelig. Vi har nå nådd 7,3 på creepy-skalaen.

Og hvis du egentlig ikke vil høyere på en slik creepy-skala, så er ikke setningen «Er mye historie i disse veggene, tenker jeg» løsningen. Da fikk jeg vite at det opprinnelig ble bygget som et barnhjem. Og DER maxet vi ut på creepy-skalaen. Det var bare det som manglet. En haug med hodeløse barn i gamle klær som spiller yatzy, eller noe enda skumlere. Ludo.

Korridoren i tredje etasje. 20-watts lyspærer er ikke nok. Kjør 40! Ikke mindre.

Hotellet er fint plassert. Langt fra butikker og den slags, det er en del boliger rundt omkring – men der bor sikkert tidligere barnehjemsansatte. Det er nok best å komme seg på rommet.

Jeg får nøkkelen til rommet mitt, 308. Det er i tredje etasje, sier hun. Endelig noe normalt og fullstendig forutsigbart. Det trengte jeg nå. Jeg roer meg ned til 6,2 på creepy-skalaen. Hun skal vise vei, slik at jeg får raskeste rute til rommet. Tenker vi heller sier så jeg ikke ser noe jeg ikke bør se. Folk som blir drept og partert for eksempel.

Vi går opp en trapp til 2. etasje. Her er fellesstuen, sier hun og peker en tom og mørk stue. Stor, mørk og tom. Videre derfra går vi forbi et kjøleskap i gangen, oppå der står et brett med glass. De klirrer fint sammen i det vi går forbi fordi gulvet hadde en liten svikt der. Ja, jeg skrek litt inni meg, ut kom bare en lite pip. Helvetes glass. På bordet ved siden av er det noen kaffekopper og et glass med teskjeer. Jeg sjekker dem. Ingen av dem er bøyde. Jeg tenker umiddelbart at den Galtwortskolen om sommeren ikke er ekte magi. Da hadde nok skjeene vært bøyde.

Opp en trapp til – muligens til det som er trimrommet (eller trimhjørnet). Det er veldig merkelig å bare sette en ergometersykkel slik som dette, du ber jo om å bli drept. Vi har nå gått opp to etasjer, creepy-skalaen én. Vi er på 7,2.

«Trimrommet». Sett deg her og bare vent til noen sniker seg opp bak deg, så ser du speilbildet deres i vinduet før du dør.

Og der er rommet. 308 lyser mot meg. Det gjorde egentlig ikke det for det er nokså dårlig belysning. Jeg setter nøkkelen (ja, god gammeldags nøkkel) i låsen og låser opp. Døren har den perfekte knirken en dør på et slikt hotell åpenbart må ha. Et kjapt hopp til 7,8 på skalaen.

Jeg låser døren, sjekker rommet og badet – ingen mordere, trehjulssykler eller barnehjemsbarn. Vi roer ytterligere ned på skalaen ved hjelp av litt Netflix (siden der ikke er TV på rommet). Jeg ler litt av meg selv. Det hjelper også. Jeg roer meg ned til under 1 på skalaen. Det er aldri bra. Da blir jeg fort overmodig og tenker «Næh, skulle man sett seg rundt om, da?»

Så jeg trasker meg rundt på hotellet, finner veien ned igjen til andre etasje, riktig nok lengre borte enn der jeg kom opp første gang. Rett før jeg kommer til fellesstuen igjen klirrer det i glass. Akkurat like overraskende som den første gangen. Helvetes glass. Men hva er dette? Nisser? Jula varer til Notodden sier den slutt. En sjøstjernskjegget nisse og hans kone Psykodelfia. De kan umulig ha vært der da jeg gikk forbi tidligere. 3,7.

Jeg er 100 % sikker på at disse to jævlene IKKE satt der tidligere…

Overalt er det dunkel belysning. I korridorene. I trappene. Plutselig dukker det opp en fyr som sier hei. Jeg prøver å dytte borti han i det jeg sier hei tilbake, men bommer. Fremdeles usikker på om han var virkelig. 4,6.

På vei tilbake til rommet roter jeg meg bort i en trapp som ikke går oppover, kun ned. Ren logisk tankegang tilsier at her skal jeg ikke, men jeg går dit likevel. Ned. Og ender til slutt opp i kjelleren. Der jeg kom inn. Bare at nå er det enda litt mørkere. 6,9

…hilsen varmeplatene

I hvilke sosiale sammenhenger er det innafor at varmeplater skriver lapper til personalet. Det er kanskje vanlig på Notodden, men i Norge – der resten av oss bor – er det bare creepy. 7,4

Denne kjellergangen på nattestid er ingen direkte anbefaling. Lyden av gråtende barn kan påberegnes…

Jeg følger lappene til resepsjonen og håper jeg ikke møter noen tvillingjenter i en av korridorene. Da dør jeg. Jeg går fortere og fortere, i takt med økende puls. 8,1. Dette er latterlig. Jeg tror verken på gjenferd, spøkelser eller på gjengen som til stadighet dukker opp på «Åndenes makt», men om man psyker seg selv ut ser man nok det man vil si.

Rommet er i sikte, jeg låser meg inn – låser døren og sjekker badet og under sengen igjen. Fremdeles ingen barnhjemsbarn. Puh! 3,2

Klokken passer midnatt. Det er nå spøkelsestimen og jeg tenker at å lese litt nyheter er en fin og beroligende slutt på kvelden. Men hva er dette? En trailer på en ny norsk film? Huset? Høres spennende ut. Klikker «Se video». 10!

Neste jeg husker er at jeg våkner til vekkerklokken. Jeg overlevde. Fint hotell.

Terningkast: Blir nok en location for «Åndenes makt» en gang.

– Buhu, Star Wars er kjedelig

På NRK sine nettsider leste jeg en merkelig kjedelig kronikk av skuespiller Ole Christian Gullvåg, hvor han ettertrykkelig forteller hvor kjedelig han syns Star Wars er. Og det er han selvsagt i sin fulle rett til å mene. Han om det. Vet om flere som ikke liker Star Wars, men de skriver ikke kronikk om det. Jeg har faktisk venner som ikke liker Star Wars – dem er jeg bare på hils med. Neida. Joda. Neida.

Kjære, Ole Christian Gullvåg. Du fremstår som en person som er troendes til å dra frem støvsugeren på fest, bare fordi gjestene begynner å snakke om et tema du ikke har et forhold til eller liker.

At denne kronikken din ikke bare er et blogginnlegg på nok en blogg jeg ikke leser, skjønner jeg ikke. At NRK skulle legge denne teksten på forsiden av deres nettsider er rarere enn Ewok, Chewbacca og Jabba the Hut – til sammen! Men så håpte de vel at en eller annen liksom-jedi skulle skrive et motsvar. La meg være den nyttige idioten.

Tåpelige argumenter
De tre punktene du slår i bordet med er så meningsløst idiotiske. Det finnes mange gode grunner for å ikke like Star Wars, men at det foregår i verdensrommet er definitivt ikke en av dem. Det er liksom poenget. Det er som å si at man ikke liker haifilmer fordi dem handlingen utspilles i havet. Unntaket her er selvsagt Sharknado, der dem er i luften ved hjelp av flere tornadoer.

Buhu, Star Wars er så kjedelig fordi de har så mange rare skapninger.
Jeg lo høyt. E.T. lo også. Han ringte meg. Det som har fascinert mennesker mest, etter hva meningen med livet er (42), er om det finnes liv der ute (les: verdensrommet). Så sant du ikke spesifikt tenker på Jar Jar Binks. Han hater jeg også. Det gjør de fleste som elsker Star Wars.

Å nei, Star Wars har merkelig sjargong. Boring!
Catchphrases som har underholdningsverdi dersom de leveres i rette øyeblikk i sosiale sammenkomster. Hvilke filmer har ikke slike? Til og med Forrest Gump har det. Nå vet jeg ikke om du kategoriserer han også som en merkelig skapning og syns derfor også den filmen er kjedelig. Hvis du syns alle filmer som har slike sitater er kjedelige, så liker du ingen filmer. Punktum. Da sier du heller det; Alle filmer er kjedelige.

Med disse tre punktene utelukker du ikke bare Star Wars, men flere genre innen film. Du minner meg litt om Marvin, den deprimerte roboten i A Hitchhiker’s Guide to the Galaxy. En klassiker du nok ikke har sett eller liker, siden den hovedsakelig har handling i rommet, har rare skapninger og definitivt merkelig sjargong. 42.

Det er trist at du måtte lyve til dine venner om Star Wars for å være «en del av gjengen», det skal ikke være nødvendig. Og se på det store bildet. Som ungdom spilte du en rolle. En karakter som likte Star Wars, til tross for at du ikke likte det, men kanskje den erfaringen hjalp deg på vei til yrket ditt i dag.

Og bare så det er sagt; Jeg syns den siste Star Wars-filmen er kanonfet og veldig underholdende, men jeg er uenig i at den er like god for noen som ikke har sett Star Wars før. Her er så mye minner og referanser fra de tre første filmene (altså episode 4,5 og 6), at uten dem vil du miste mye av filmen.

Men jeg skal avslutte. Du gjorde det med tre forslag til hva Star Wars burde gjøre, jeg gir deg tre forslag:

Tre forslag til Ole Christian
Nummer én: Slutt med å se ting du ikke liker.
Nummer to: Slutt med å gjøre narr av folk som liker ting du ikke liker. Det er smålig.
Nummer tre: Skriv tingene dine på en blogg. Det leser jeg nemlig ikke.

Yippee ki-yay, motherfucker!

Ikke del alt. La noe være privat.

Syns du bildet av ungen din tilsølt og med mat rundt hele munnen er søtt? Du er muligens den eneste.

Stadig vekk dukker det opp slike bilder av unger – noen fra venner, og noen fra venners venner – på Facebook. Jeg tenker: «Hvorfor? Hvorfor i all verden deler du det?!» Tviler på at du ville lagt ut tilsvarende bilder av ektemannen din eller konen din. Ikke gjør det mot ungen din heller. Barnet ditt fortjener ikke det.

«Internettet fanger» er det nye «bordet fanger». Er det først lagt ut er det så å si umulig å fjerne. Så blir ungen din eldre og kommer seg på internett og finner disse bildene av seg selv. Det tror ikke jeg han eller hun syns er veldig gøy. Det hadde ikke du heller.

Og joda, jeg har muligens noen slike bilder av mine egne barn – for det er jo søtt. For meg. Og moren. Og et gøyalt minne fra da barna var små. Men de er i et album, og ikke delt til hele omverden. Det syns ikke jeg vi har rett til.

Sett da at når ungen din blir eldre og du gammel. Hva om de da plutselig legger ut bilder av deg, uten din viten. Kanskje du er senil. Kanskje du er ute av stand til å ta vare på deg selv. Det blir gøyalt det! Om 20-30 år håper jeg de tar hevn og legger ut slike poster som for eksempel:
Skjermbilde 2015-11-02 kl. 21.45.34

Gjort til latter for alle. 

Skjermbilde 2015-11-02 kl. 21.56.02

Kom an igjen! Det er søtt, vel?

Skjermbilde 2015-11-02 kl. 21.59.47

Det klassiske sovebilde som bare smelter et hvert barns hjerte.

Personlig skjuler jeg alle – uten unntak – som legger ut slike bilder av ungene sine. Kanskje jeg er sær, men jeg trenger ikke å se det. Jeg vil ikke se det. Det tror jeg mange er enige i.

Ikke del alt. La noe være privat.
(PS! Bildene er skamløst rappet fra internettet, noe manipulert)