André Ulveseter

Man får jo gjennom disse sosiale mediene respons – både positiv og negativ – på ting man gjør, sier og legger ut. Men av og til blir det gjort litt ekstra stas på ting – ble litt stolt av å se baksiden på Finansavisen 14.09-2010.

Der var det nemlig ryddet stor plass til “Ryddesalg”-annonse min – sånt liker vi. Heldigvis hadde jeg lagt på “Ulv Ulv Underholdning”-logoen – som kan være lurt om man vil være garantert litt kreditering. Så jeg ser jo at det kanskje kan være en idé å fronte Ulv Ulv Underholdning litt mer enn jeg gjør per i dag. Men Ulv Ulv Underholdning er altså navnet på firmaet mitt. Ulv Ulv Underholdning der altså.

Faksimile, Finansavisen 14.09-2010:
(Klikk på bildet for større versjon)

Tidligere i år ble jeg hyret inn for å skrive og ringe noen få tulletelefoner for lokalradioen, Radio Ålesund

Og jeg må si at jeg alltid har lurt på hvordan man klarer å holde seg alvorlig når man tar slike telefoner og utnytter folks godtroenhet til egen – og andres – vinning. Og svaret er: Jo, mer frustrert og/eller oppgitt “offeret” blir jo enklere er det. Så gjelder det selvsagt å finne det punktet der man bør slutte av – og da dra det litt til.

I debuten min var det en stakkars håndballspiller som fikk et overraskende møte med et såkalt “Fair-play prosjekt”.

Hva som skjer med både dialekten og ordforrådet mitt utover er ikke godt å si – minner meg forøvrig om en annen debut. Men mer om det en annen gang. God fornøyelse.
RINGEREN – Rødt Kort 2010

I helgen har jeg mottatt ikke mindre enn 3 svindeleposter fra ulike organisasjoner. Og jeg husker en gang – for ikke så altfor lenge siden – at nyhetene gikk ut med at svindeleposter nå også kom på norsk og at folk måtte være enda mer kritisk til svindelforsøk. Men du bedre, du skal ha stått opp jævla tidlig med hjernen avkoblet for å faktisk ikke ane lunten.

Nå vet ikke jeg hvilket oversettelsesprogram som blir brukt, men at den har en og annen mangel hersker liten tvil.

Den første jeg fikk med emnet “€ 1,200,000 kompensasjon for deg” var så personlig at den begynte med “Kjære venn“. Og til tross for advarselen som kom etterpå velger jeg å dele den:

“Ikke fortell noen om denne kompensasjonen er det strengt topp hemmelig av sikkerhetsmessige grunner”. Jeg slet med å faktisk skrive denne korrekt av, men det er altså slik de har prøvd å skape tillit. Og grunnen for at jeg ikke hadde fått denne eposten tidligere skyldtes rett og slett at han hadde “feilplassert e-postadressen min”. Hater du ikke bare når du har feilplassert epostadresser? Og til spørsmålet “How er du nå?“ kan jeg bare svare “målløs og latterfull”.

For å få denne “kompensasjonen” bes jeg ta kontakt med hans sekretær som er selveste Mr. Quincy Jones – og har du Quincy Jones som sekretær burde du ha råd til en bedre oversetter. “Kontroller at du ringer ham og du rådes til å sende en e-post til ham med det samme.”

Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg leste gjennom følgende avsnitt i håp om få noe som helst fornuft ut av den:
“For tiden er jeg i Thailand for investeringsprosjekter med min egen andel av den totale summen. Mellomtiden gjorde jeg ikke glemme dine tidligere innsats og forsøk på å hjelpe meg i å overføre disse pengene til tross for at den mislykkes oss noen hvordan.”

Det er uendelig med tegn i denne eposten som skulle tilsi at den ikke er seriøs og avslutningen er intet unntak: “Meg hensyn”

En epost fra Google med en “Google UK”-logo falt også inn i forbindelse med “11th Google Anniversary” med en premie på “GBP1500,000” – epost ID’en min var trukket ut. Kan gjerne legge til at denne ikke kom på Gmail-kontoen min. At dem ber meg sende dem epostadressen min i kontaktfeltet syns da å være unødvendig da jeg tenker at den har de nok fra før.

Tillit og seriøstet skapes her i slutte av eposten med “Please do not reply if you are NOT the owner of this email adress“. Jeg, for the fun of it, sjekker mottaker og ser “Undisclosed recipients”.

Siste forsøk kom fra Tyskland med en sum på “EUR 2.500.000“. Min epostadresse av 70,000,000 andre på en “exclusive list” er trukket ut. Du vet det er eksklusivt når det kun er du og 69,999,999 andre.

Det er synd vi skal spammes med alt mulig drit i innboksen, men det er ingen tvil om at det også er mye humor i slike eposter. Det som kanskje er mest skremmende med dette er at noen går jo på – hvis ikke hadde det ikke eksistert. Og når det gjelder de som går på, så syns jeg oppriktig synd i dem. Ikke fordi de blir svindlet for store summer – men fordi de rett og slett går på. De kan ikke ha det bra oppe i topplokket.

Nå har de til og med begynte å ringe til folk – sist lørdag ringte noen fra noe som het “Norsk Tipping” til meg og sa jeg hadde vunnet 4,8 millioner kroner. Eg e jo ikkje dum så eg ba dem putte dem et visst sted og slutte å ringe meg.

Så selv om de er lette å gjennomskue er det greit å være litt på vakt.

Denne helgen gikk Skjemtegauk VII av stabelen i Ulsteinvik – låner Christer Torjussen sine ord “den lille, store humorfestivalen” siden det er akkurat det den er. Gutta bak festivalen, brødrene Geir Sindre og Åge André, skal ha heder og ære for å ha fått til denne festivalen. Så kudos til dem. Mer gjestfrie mennesker skal man lete lenge etter – som alltid avsluttes dagene med grillfest i hagen. Her et bilde av hvordan det så ut kl 09.30 dagen derpå da jeg måtte komme meg hjemover igjen – til opplysning; Alt stod på sin respektive plass før jeg ga meg kvelden før:

Festivalen var fredag og lørdag – jeg opptredde fredagen, men fikk dessverre ikke med meg lørdagens show . Konferaniser Janne Rønningen sjarmerte publikum og lagde fin bane for oss andre fire som stod på scenen; Henrik Overaa Bjørnson, Ole Soo, Tore Haukenes og meg selv. Ole Soo steppet inn for Grim Moberg, som dessverre måtte melde avbud. Lørdagens show bestod av, en av mine favoritter, Christer Torjussen som hadde rollen som konferansier – med seg hadde han Ellinor Christiansen, Roger Sundgot og, årets vinner, Vidar Hodnekvam. Vidar ble altså den første til å ta tittelen “Skjemtegauk” to ganger – Christer og meg selv delte andreplassen usle 1% bak. Men Vidar var, og er, en verdig vinner – som han også var i fjor.

Etter showet på fredagen blir vi igjen på Kaffebaren og prater med publikum og hverandre – Ellinor drar en “alle utlendinger ser lik ut”-vits da hun ser en inder og sier “Se, det er jo Chand jo” – så viste det seg at det faktisk var Chand. (Han som vant Farmen eller noe sånt). Han er nok lysømfintlig – siden klokken var ett – i Ulsteinvik – i en bar – og han hadde solbriller på. Den så jeg ikke komme, for å si det sånn.

Turen hjemover bød også på litt humor – bl.a. et oppslag på toalettet på fergen fra Hareid. Med tanke på antall utropstegn som blir brukt kan man anta at dette er et nokså stort problem. Jeg føler jo også at de ved å bruke bind, bleier, tannpirkere, plast, kopper og flasker har dekket det meste av artikler noen tydeligvis mener hører hjemme i et dass. Så jeg lurer jo svært på hva “o.l.” er.

Turister er tydeligvis ikke like håpløse fergepassasjerer da de kun får, riktignok med en skrivefeil, “sanitary diapers or simular items” – for kopper er definitivt ikke simular item.

Lørdagen var det 50-årsdag – og en trio fra Standup Ålesund skulle underholde i løpet av kvelden. Trioen bestod av Henrik Overaa Bjørnson, Katrine Solberg og meg selv – en særdeles hyggelig og morsom affære. Gjestene viste seg å være et fantastisk lydhørt publikum.

– og nå avsluttes helgen med seier til Spania i fotball-VM – så man kan med andre ord konkludere med at jeg har hatt en suveren helg. Men, med det sagt, jeg er nok ikke like gammel som jeg var før – 2 dager med fest tar på. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg har begynt sommerferien.