Andr Ulveseter

Å ikke blogge om denne opplevelsen ville nesten vært idioti – det er vel nettopp derfor man blogger.

Jeg starter bloggen slik:
“Hadde drill vært enkelt hadde vi kalt det fotball”

Dette var budskapet som møtte meg på klær som ble solgt fra en stand da jeg ankom Korpsenes Sommersamling i Fagerlihallen på selveste Kristi Himmelfartsdag. Nå håper jeg dere tenker “Hva i all verden gjorde du der? Du som ikke har noen korpsforbindelse eller -interesse!”

Jeg er, eller rettere sagt var, så musikalsk tonedøv at jeg ikke engang kvalifiserte meg til å bli rævadilter i et buekorps som liten gutt. Det skyldtes nok i hovedsak at jeg, i en alder av 5 år, “mistet” 1/3 av høyre lillefinger – dette medførte at jeg ikke fikk spille blokkfløyte av den enkle grunn at jeg ikke nådde ned til det siste hullet på fløyten. (Dette var altså FØR blokkfløytene med vendbart bakstykke kom, Som “kompensasjon” fikk jeg triangel – og ingen musiker med respekt for seg selv, og en viss form for suksess, baserer karrieren og musikken på en triangel. Det er i alle fall lite triangelspilling i min favorittgruppe R.E.M.

I dag skal jeg nok klare å treffe en ren tone, og i alle fall med litt hjelp fra TV2′s autotune.

Men uansett, denne dagens gjøremål var altså; Være konferansier sammen med Henrik fra 12.00 – 17.00 på en sommersamling for korps i Ålesund og omegn. Og frivillg melde seg for å høre på 6 timer med korpsmusikk kan nok anses som grunn for terapihjelp.

Nå er det vel ofte sånn at korps/drill er en sånn type ting man ikke liker om ikke ens egne barn spiller – og det er nok ikke alle av dem heller som liker korps. Men heller korps enn dop (og tydeligvis fotball) – skjønt Ibux og Paracet ofte er remedier som benyttes i etterkant. Hvem har ikke vært utsatt for korps som øver rett utenfor huset ditt morgene før 17. mai – og hvor mange har ikke måtte ringt til glassmesteren etter at drilljentene har passert. Jeg har personlig blitt påkjørt av ett, eller faktisk 3, korps en 17. mai. Når man først er truffet er det ikke lenge før det neste korpset kommer, og man klarer ikke å summe seg når “sjåføren” er en dundre på stortromme. Så med dette i hodet og beskjeden om at det nok er over 2000 mennesker på et slikt stevne var jo stemningen satt for min del.

Det kommer da sikkert ikke som en bombe at denne dagen ble en knall opplevelse – eg storkoste meg rett og slett. Go figure! Men med det sagt må jeg få legge til at jeg på ingen måte er en nyfrelst korpsentusiast – og føler vel strengt tatt at jeg har fått min dose korpsmusikk for de neste 10 årene. Men utrolig hva en eller to el-gitarer og et skikkelig slagverk kan gjøre for tradisjonelle korpsinstrument. Litt nyvunnet respekt for korpsmusikk og -ånd helt klart – stå på. Eg kommer gjerne tilbake – så lenge samme personen som laget gulrotkaken i år lager den igjen da.

Føler helt klart at jeg gjorde meg fortjent til alle hamburgerene, pølsene, kakene og brusene jeg spiste og drakk denne dagen.

- og uansett hvor “enkelt” fotball måtte være håper jeg guttene mine går den veien.

Det er jo ingen tvil om at Norge fortjente seieren i Melodi Grand Prix, vi hadde en fengende sang sunget av en sjarmerende gutt som nok kan kategoriseres som en sympatisk Ivo Caprino-dukke. Og, ikke minst, vi er kanskje det eneste landet som har råd til å arrangere MGP 2010, resesjon eller ikke.

Noe som overrasker meg er jo at det nå diskuteres opp og ned hvor neste års MGP skal avholdes. Hvorfor kaste bort tid og penger på det? Vi vet jo at det sannsynligvis blir i Oslo, hvor alt annet stort arrangeres. Det er jo så fint i Oslo, så hvilken annen plass kan representere Norge som et attraktivt turistmål? Stort sett alle plasser – med unntak av Hell, skjønt det ville vært en fornøyelse og fått hørt “Welcome to the Eurovision Song Contest 2010 from Hell”. Tror heller ikke Molde er helt plassen uten at jeg føler det er nødvendig å utbrodere det noe mer.

Programledere; Vi kan jo slå til med Synnøve Svabø og Alex Rosén, det hadde i alle fall blitt en nokså uforutsigbar tv-sending. Alternativene florer jo i media, og av de VG presenterer er nok Jon Almaas min favoritt blant mennene og Sissel Kyrkjebø er jo Sissel (og åpner for å få arrangementet der det burde være, som naturligvis er Bergen)- så disse to ville nok gjort en fin og verdig, men likevel morsom, jobb.

Men altså, tilbake tll poenget mitt; Hvor i Norge skal MGP arrangeres? Hvem skal være programleder? Hva gikk det av Synnøve Svabø? osv. Utallige diskusjoner, temaer, problemstillinger og generelle MGP-saker har florert i norsk media. Men da jeg leste denne fantastiske saken som hovedsak på bt.no forstod jeg at nå passerte vi vel smertegrensen for hva man kan hale ut av MGP-seieren ikke bare én gang men kanskje tre ganger.

En minikalv, Alexandra, ble altså født mens Rybak vant MGP – det blir ikke mer spennende enn dette.

Så Alexander – som Napoleon med sin Napoleonkake, Cæsar med sin Cæsar hundemat for små hunder – blir du, etter denne artikkelen, for meg symbolet på en 10 kilos kalv. Og det er ikke verst – de fleste detter ut av minnet mitt nokså raskt.
 

Jaja, nok en sen kveld med Facebooken lysende mot meg (sammen med Wimp og Twitter) – jeg lar meg ikke slutte å fasinere av denne tjenesten. Javisst er det mye fullstendig ubrukelig med dette sosiale mediet, men sine helt klare fordeler er det jo. Jeg er drittlei invitasjoner til den ene og andre applikasjonen man får på Facebook, her skulle det i tillegg til “Block application”, “Ignore” og “Accept” vært mulighet for “Remove sender from friend list”. Men “Block application” gjør jo nytten. Det er grupper for all hersens dritt – noe fornuftig også heldigvis. Har jo selv opprettet gruppen ”Standup Ålesund”, men føler det er å bringe kultur til folket og dermed ok – igjen her er ignoremuligheten tilstedeværende – og det går under “Klare fordeler”.

Men tilbake til det jeg ville si….

Den klareste fordelen med facebook er dette med å få nyvunnet kontakt med gamle kompiser som jeg i min spede barndom lagde pil og bue med, planla og gjennomførte eple-, rabarbra- og plommeslang med (gjerne alle tre på samme tid, dog plommene tok vi fra min mormors plommetre) og ikke minst spilte Commodore 64 med. Igjen, ja jeg er så gammel.

Bare i dag fant jeg en ny gammel kompis via facebook, og hvor kjekt er ikke det, sånn helt egentlig. Her bor jeg i en by der folk har kjent meg i 12 år, det er noen og 20 år i manko på alderen min. Joda, litt av sjarmen med å flytte til en ny by er jo at man får starte litt på nytt – uten at det var motivasjonen min for å flytte.

Men etter en stund, og spesielt etter man får barn, begynner minner og tanker å strømme på. Og man vil jo gjerne fortelle barna sine om ting man gjorde når en var liten selv. Jeg har jo, de senere årene, lurt fryktlig mye på om jeg lider av dårlig hukommelse siden jeg bare husker bruddstykker fra den tiden jeg var barn. Men det er nokså logisk at det blir slik når man flytter vekk og ikke er flink til å holde kontakten med gamle kompiser – det er ingen som kan minne deg om den gangen du gjorde ditt eller datt. (“Ditt eller datt” ser rarere ut skrevet enn det høres uttalt).

Kanskje litt patetisk å blogge om Facebook, som om folk ikke visste om det fra før eller som om ikke det har vært tilgjengelig i åresvis. Men, med gjenopprettet kontakt med gamle venner kommer nostalgien – og med nostalgien kommer den myke mannen i meg frem.

Leste en artikkel om kriminelt belastede navn, hvorpå André kom urovekkende høyt på listen, og det var listen for Bergen.

Dermed kan det virke som jeg gjorde klokt i flytte fra Bergen, statistisk sett. Skjønt tror jeg nok jeg ville vært en elendig kriminell, basert på mot, ondskap, mangel på samvittighet og tilsvarende.

En liten sak fra min barndom kunne vært en utløsende faktor, den tid mobbing var mobbing og gruppepress var gruppepress.

Det hele begynte med at jeg skulle kjøpe meg noen Bugg-tyggegummi. Utenfor butikken stod altså verstegjengen og skapte sin vanlige kvalme og heller ikke denne gangen fikk jeg gå uforstyrret forbi.

Dette var stjeledagen, tydeligvis – som det egentlig var hver dag for disse. Og i dag skulle de få meg til å stjele – uten stor entusiasme fra meg. Men valget var en knytteneve eller å gjøre som de sa.

Kom inn i butikken, ekspeditøren var selvsagt veldig obs på meg for hun hadde, uten store problemer, sett gjengen som stod utenfor. Hun var ikke tvil – jeg var sendt inn for å stjele. Jeg ble overvåket med falkeblikk til enhver tid der jeg gikk langs butikkhyllene – til sjansen skulle by seg.

PLING – sa det i døren (Ja, jeg er så gammel) i det noen kom inn, ekspeditøren snudde seg og jeg kjørte umiddelbart hånden inn i en hylle tok tak i noe og gjømte det under jakken og kom meg ut på sekunder.

“Vel ute” skulle jeg vise hva jeg da hadde stjålet – åpnet jakken og dro frem en 5 pakning med 10 ampers sikringer………

Av alt i hele verden er dette noe av det mest ubrukelig man kan finne på å stjele som 12-åring, man kan jo liksom ikkje komme hjem til mor og si “Hei, mamma – trenger ikkje vi sikringer”

Så etter en knytteneve etterfulgt av en god latter gikk jeg inn igjen i butikken sa unnskyld og leverte tilbake sikringene.

Og fikk en Stratos som takk…

Her er min takk igjen for at du ikke klabbet til meg og ringte foreldrene mine – det har nok hatt stor innvirkning på min utvikling som ikke-kriminell.

Takk

Så kan vi altså lese om Rybak, igjen – denne gang på fyllefest hos Philip Kirkorov som forøvrig, og ikke helt uvesentlig, er overdommer for MGP.

Kan det være at Rybak og besetningen, etter å sett gårsdagens semifinale, har innsett at kanskje “Fairytale” ikke er så bra likevel? I så fall burde det vært på tide.

Nå kan altså Rybak & co. allerede ha ødelagt mer for seg selv enn det sangen alene noen gang kunne gjort. For tar du vekk felen og…. ja, tar du vekk felen sitter du igjen med en middelmådig sangtekst fremført av en middelmådig stemme. Men igjen så er jo dette flere ganger bevist nok for å representere Norge i MGP, og du har også noe ekstra: Sjarm.

Eg kunne nok ikkje gjort det bedre, det kan nok samtlige som har hørt meg prøve å treffe en ren tone bekrefte, så det er ikkje det jeg vil frem til. Og det er ikkje Rybak sin feil, det er jo tross alt det norske folk som har sendt han dit han er.

Og jeg som hadde begynt å mislike en mann jeg aldri har møtt, dette er ikke personlig, Alexander – det har bare med MGP å gjøre, har nå fått litt sansen for karen.

Vi snakker om Russland, og snakker vi om Russland går tankene til ordet korrupsjon, og det relativt kjapt. Så, til forsvar for Rybak & co., hvorfor ikke, meng dere med dommere og flere som kan ha en betydning for utfallet. Blir litt som “When in Rome…” bare “When in Russia…”, dere er nok ikke de eneste.

Håper selvsagt du vinner, Alexander, for din del – skjønt jeg gir blaffen i MGP. Har aldri vært en MGP-fan, og vil nok heller aldri bli det. Til tross for dette blir eg nok (som foregående år) også sittende å se på finalen i år – det sørger nok fruen for.

Forresten: Gratulerer med dagen!