Blogg

Prosjekt snusslutt

68 TIMER UTEN SNUS (24. sept kl. 16.11)
SATAN I HELVETE!
slutta

53,5 TIMER UTEN SNUS (24. sept kl. 02.13)
Jo mindre man sier om de siste 15 timene, jo bedre. At jeg ikke har snust, tatt en sigarett – evt. kokain – de siste timene er fullstendig ubegripelig. Kjørte nesten kjærlighetslivet mitt rett i dass. Det viser seg at hvis man av og til sier og gjør veldig teite ting, så er ikke det å slutte å snuse noe som hjelper.

Så et tips til folk som vurderer å slutte med snus: Ikke gjør det spontant.

Så en del beklagelser i dag:
1) Til kjæresten; Unnskyld for at jeg kan være den teiteste av og til (Hilsen André, 12 år!)
2) Du i en sølvgrå Ford i rundkjøringen på Lyngen; Beklager fingeren. (Men det var du som kjørte feil)
3) Norwegians self check-in-automat på Kjevik; Beklager foten. (Det er jo ikke din feil at de har programmert deg så dum)
4) Norwegian-dama på Kjevik; Beklager glosene (du heldigvis ikke hørte).
5) Pizza-wrappen: Beklager at du gikk rett i bosset, men du var SATANS varm og smakte helt for jævlig. Pizza-wrap – ikke er det pizza og ikke det godt!

Det gjorde godt å komme hjem. Prøver å sove, men skjelver. Og svetter. Dette blir en lang natt.


38,2 TIMER UTEN SNUS
(23. sept kl. 10.30)
Hva pokker er den lukten?! Det lukter oppkast. ALT lukter oppkast. Selv deodoranten, sjampoen – til og med leiebilen lukter oppkast. Begynner nesten å lure på om det har klikket fullstendig for meg og at det har røket noen kabler i toppen i løpet av natten. Fysj, for en lukt.

Skal innrømme at den første natten uten snus gikk overraskende bra. Tror rett og slett ikke at kroppen min hadde registrert at jeg har kuttet ut snusen. Den tenkte vel som vanlig; Jaja, kommer ny dose i løpet av natten eller morgenen. Det gjorde det ikke. Og i natt – altså natt 2 uten snus  – bestemte kroppen for å ta et lite oppgjør;
Kl. 01.34
– Kroppen vekker meg og sier «Hei, André. Nå er det på tide med en snus». Jeg vrir meg og prøver å fortrenge stemmen. Slår på TVen for å få hjelp til å overdøve. Sovner.

Kl. 02.13 – Kroppen vekker meg igjen. «André! André! André!». Jeg finner frem en allerede åpnet tyggispakke, putter tyggisen i munnen og tygger – faen som jeg hater tyggis. To-tre minutter spytter jeg det ut, smeller hodet på puten og sovner igjen.

Kl. 02.54 – Er det mulig? Kroppen slår til meg og skriker «SNUS! SNUS, FOR FAEN!». Bare så det er sagt, sovesnusen er den beste snusen. Restene av Sørlandschipsen må bøte med livet. Det er akkurat nok til å få tankene vekk. Jeg kommer til å bli smellfeit av dette – i alle fall om jeg skal holde på slik. Lyden fra TVen er horribelt irriterende, finner ikke fjernkontrollen. Banner og sovner like etter.

Kl. 03.57 – «Får ikke jeg snus, så får du ikke sove». Så der er vi. TVen durer fortsatt. TV 2 humor. «Full house». Dobbelepisode av «Full house» – og jeg finner fortsatt ikke fjernkontrollen. Det finnes et helvete og jeg er der nå! Jeg sovner en gang ut i andre episode.

Kl. 05.39 – Nå gidder jeg ikke mer. Kjører på med tyggis. Vær så snill og kom med forslag til hva annet jeg kan tygge på. Jeg hater tyggis, det er den dummeste oppfinnelsen siden bortsett fra OnePiece.

Småamper på hotellfrokosten i dag. Skjeller ut egget mitt fordi det ikke bløtt nok. «Å ja, konsonantene er bløte, men bløtkokte egg skal man ikke få. Og hva faen er er den jævlige lukten for noe?!»


25,5 TIMER UTEN SNUS (22. sept kl. 21.10)

For 25 timer, 30 minutter og 35 sekunder siden sluttet jeg å snuse. Det gjorde jeg forbanna spontant – og den handlingen er akkurat nå helt sinnsykt uforståelig. Hva i HELVETE tenkte jeg på?

Og så i Kristiansand, da. Hvem pokker, ved sine fulle fem, slutter å snuse i Kristiansand – når man ikke er derfra en gang. Bløte konsonanter har aldri vært mer provoserende. Har bare lyst å trykke en K opp i den bløte Gen deres. Måtte få nytt nøkkelkort på hotellet også, fordi… vel fordi det forrige knakk.

Og hva skal man liksom gjøre når snusabstinensen slår inn? Slutta-appen kan ta seg en bolle! Hvorfor kunne ikke dén blitt angrepet under Apple-hackingen? Herre Jemini den er provoserende. Veldig enkelt å skrive «Ja, nå er du flink», eller «Stå på»… Eller dette:
slutta
Hadde jeg hatt det bra ville jeg sannsynligvis ikke gått inn på appen i det hele tatt. Så den eneste logiske konklusjonen er at det er vondt og jeg lider. Selvforskyldt lidelse, jada. Drittapp! Og så blir jeg møtt av hva? SMILEYS!? Må jeg liksom begynne med smileys nå, da? For å slutte med snus? Det er så forbanna provoserende. Hvor gammel er dem som står bak denne appen? 12!?

Og nå pelmet jeg nettopp en pakke Extra vegg i mellom fordi jævelen ikke vil åpne seg. Den andre pakken fikk jeg åpnet litt for godt. Jeg hater forresten tyggis, og jeg vil ikke bli tjukk – eller alkoholiker.

Hva kan jeg erstatte snusbehovet med? Og ikke be meg sjekke Slutta-appen – den kan BRENNE!

Sånn bortsett fra dette går det overraskende bra.

André

Roboshark – phone home (Anmeldelse)

roboshark

Jeg er over gjennomsnittet glad i haifilmer, skal innrømme det. Og når «Roboshark» ble presentert for en liten stund tilbake tenkte jeg «Den skal jeg se. Og jeg tipper er ræva».

Vel, nå har jeg sett den – og ja, den var ræva.

Ikke at denne type filmer skal være annet enn ræva. Ingen som begynner på et filmprosjekt som heter «Roboshark» uten over å være klar over at dette, dette blir ræva. Det vil si; Jeg håper ingen gjør det.

De prøver seg på meta-humor, masse meta-humor, og refererer til andre filmer. Og ja, tittelen på dette blogginlegget er en av referansene i filmen. Eneste jeg faktisk tok meg selv i å smile på var en Star Trek-referanse (for ja, jeg er også Star Trek-fan. Nørd!) og en «False flag operation»-link. Men de prøver, prøver hardt, prøver nok for hardt, på å lage humor. Skal man lykkes med slikt trenger man skuespillere – og gjerne skuespillere med timing. For det har dem… ikke. Og manus. Manus har dem nok, men de kunne trengt et bedre manus.

Plot:
Et romskip (Ja, en god haifilm starter ofte med det) skyter ut noen sonder mot jorden. En av dem (det er tre totalt) lander i havet og blir spist av en hai (en hai som er animert med teknologi fra 1996) – og vips «Roboshark» er et faktum.
Godt nede på jorden – eller i vannet (og kloakken) – begynner reisen hjem igjen. (Så man stiller jo seg spørsmålet «Hva pokker skulle du her i utgangspunktet?»)

En familie på tre:
Mor (Værmeldingsdame, som er utrolig slitsom)
Far (Jobber med å overvåke kloakksystemet)
Datter (Skoleelev med stor interesse for sosiale medier). Og tro det eller ei, Twitter og sosiale medier er vesentlige faktorer i denne filmen.

En redningsmann sendes inn, og det er ingen andre enn Bill Gates – eller Bill Glates som han heter i filmen. Og nei, selv ikke det er ikke spesielt gøy. En og annen referanse – spesielt den om global oppvarming – som er litt gøyal.

US Army er som vanlig til stede, og er som alltid «trigger happy» og helt idiot i hodet. Klisje, og gjør ikke filmen bedre. Kamikaze-hendelsen var litt artig, men mest fordi det var så utrolig dårlig laget.

Denne filmen viser hvor viktig det er å ha en Twitter–konto – for du vet aldri hvem (eller hva) som kan komme til å følge deg der. Og kanskje redder du verden via Twitter – eller en robothai. Hvem vet?

Kan ikke si at jeg anbefaler denne haifilmen noe særlig, men liker du ræva filmer som prøver å være parodisk, på en parodisk måte, så skuffer ikke denne. Den har alt; Dårlige effekter, dårlige vitser, dårligere manus, dårlige skuespillere, dårlig plot – rett og slett dårlig.

Vent dere «Robopuppy» – det er nok oppfølgeren.
Terningkast: Skyt meg i trynet.

San Andreas Quake – en filmanmeldelse

Skjermbilde 2015-05-26 kl. 03.03.33Det er ingen tvil om at filmen tar opp et veldig aktuelt, tatt katastrofene i Nepal i betraktning, og skremmende tema. Nemlig; Jordskjelv.

Likevel begynner man, etter et lite stykke inn i filmen (ca. 7 minutter), å heie på jordskjelvet. Man håper at naturkatastrofen tar med seg alt av «skuespillere» og kamerateam ned i sprekker og avslutter denne torturen lenge spilletiden på 90 minutter er passert. For dette er sørgelige greier. Du verden. «The world split in two» er catch-phrasen til denne filmen, men det er noe helt annet som er delt i to denne filmen er; Ræva!

En geolog (som tydeligvis gjorde en bommert i 2008) har funnet en måte å forutsi jordskjelv, men på grunn av den bommerten i 2008 hører selvsagt ingen på henne. Big mistake. Huge! (filmen altså)
Så kommer jordskjelvet. Ikke mindre enn 12 på Richters skala, faktisk. Og dermed er helvete er løs. (filmen altså)

Dette er en lavbudsjettsfilm (håper jeg), for her stryker samtlige skuespillere til de grader. Dersom noen av dem faktisk har hatt skuespillerundervisning bør de kreve pengene tilbake umiddelbart. Og den som har skrevet dialogen til denne filmen bør komme seg ut mer, og snakke med folk, for å se hvordan det virkelig fungerer. Det er faktisk så pinlig til stunder at det anbefales å ha en pute innen rekkevidde, alternativt en pistol.

Effektene i filmen får du kjøpt på Nille – ligger i tilbudskorgen. Det er nok ikke alltid lett for skuespillere å vite når skjelvene er, og når de skal late som om de mister balansen, når de ikke ser når kameramannen som rister på kameraet. Noen fikk det med seg, noen ikke. Alltid like gøyalt. Alltid like teit.

Og dette må nevnes; Da flodhesten kom – da lo jeg. Som om ikke et jordskjelv på 12 er overraskende nok. Her skyter de animasjonsteknologien tilbake til 1998, og for å være helt ærlig; Den «flodhesten» burde fått drept en av de to hovedrolleinnhaverne, gjerne begge. Da hadde filmen blitt betraktelig kortere – og bedre.

Det er så mye galt i denne filmen. Alt er galt i denne filmen. Hadde dette vært et forsøk på en humor-spenningsfilm hadde man sett litt gjennom fingrene – og ikke i en pute. Det er ingen tvil om at dette er et seriøst forsøk på å lage en spennende film om jordskjelv. Og det er heller ingen tvil om at de feiler til de grader.

Ser du denne filmen har du kastet bort 90 minutter av ditt liv. Én og en halv time du kunne brukt så vanvittig mye mer fornuftig, som f.eks. å barbere deg med en rasp. Til og med en Brann-kamp er mer spennende enn dette – og det sier litt.

Terningkast: Åndssvak.

Filmprodusenter, gå hjem – dere er fulle!

Åpent brev til Lambi

toalett
Bilde fra Instagram, fant det via Google.
Aner ikke hvem som har lagt det ut.

Kjære Lambi. Je suis papier toilette.

I Dagbladet i dag kan vi lese om Mette som fikk dere til å fjerne «God jul»-toalettpapiret deres fra deres sortiment, grunnet blasfemisk innhold. Hun reagerte, ifølge artikkelen, med vantro på dette toalettpapiret. Selv reagerer jeg med vantro over at hun faktisk reagerte med vantro.

«God jul» er vel strengt tatt ingen religiøs hilsen. Det var neppe det som stod på kortene Jesus fikk da han, ifølge en bok, ble født. Det stod mest sannsynlig «Velkommen til verden», eller i beste fall «Det ble en gutt!»

Hadde toalettpapiret deres hatt en avbildning av Jesus på korset skulle jeg sagt meg enig i at det kanskje var å gå litt for langt – for noen. Selv er jeg ateist og hadde nok aldri kjøpt toalettpapir med bilde av Jesus på. Men at det står «God jul» på det er jo bare koselig, det er for øvrig den eneste julepynten jeg har på badet i julen.

Siden debatten om ytringsfriheten har stått veldig i fokus dette året syns jeg ikke dere, på grunnlag av én dames klage, skal fjerne dette produktet. Hadde vært interessant å vite om dere har fått flere slike klager på dette toalettpapiret. Det ville i alle fall bevist at folk har for mye fritid. Jeg har personlig veldig mye fritid så det er derfor jeg tar meg tiden til å skrive dette åpne brevet.

Det blir i alle fall trist å komme ut på badet til jul og ikke få noe julestemning i det hele tatt. Man får muligens kjøpt en rull eller to på finn.no eller på svartebørsen, men vil tro at de forsvinner fort nå som dette er et faktum. Jeg håper dere vil revurdere saken, og igjen innføre dette produktet med «God jul» på. Om ikke for min skyld, så gjør det for ytringsfriheten og for julestemningen på badet.

Det er tross alt dette toalettpapiret som får julen til å vare helt til påske.

mvh
André Ulveseter

——  Oppdatering 6. mars 2015 under   ——
SVAR:
I dag, fredag 6. mars fikk jeg svar fra Lambi. Gjengitt i sin helhet under:

God ettermiddag

Takk for din mail og tilbakemelding.

I løpet av de siste dagene har vi opplevd stor interesse for, og en livlig samtale rundt, Lambis toalettpapir med julemotiv, og vi ønsker å uttrykke vår varmeste takk til dere alle – det er flott å se hvor stort engasjement dere viser for våre produkter!

Allerede nå, i god tid før jul, ønsker vi å fortelle at vårt velkjente julepapir ikke kommer til å forsvinne fra markedet. Vårt mål er å skape nye julemotiv hvert år, med den hensikt å spre julestemning, glede og omtanke – og det kommer vi til å fortsette med.

Vi er veldig glade for den begeistring som Lambis tørke- og toalettpapir med julemotiv har skapt, og når det gjelder neste jul så vil du få muligheten til å være med og avgjøre hva slags julemotiv vi skal ha!

Det blir en avstemning på vår Facebook-side i løpet av våren, hvor du kan være med og stemme frem det julemotivet du liker best – så følg med!

Myke hilsener fra
Lambi

 

Sharknado 2 – en filmanmeldelse til

Sharknado 2 – the second one

Eneren var en tragedie som bommet på alt innen sin genre, oppfølgeren har jo faktisk elementer som gjør at den er verdt titten – så sant du vet hvilken type film du ser.

Å få Judd Hirsch til å spille taxisjåfør i New York 32 år etter «Taxi» er jo fantastisk. Værmelding som melder 5 mm hainedbør – for ikke å snakke om hotellresepsjonisten som jobber som om ikke noe skjer. Selv ikke når hotellet raser sammen.

Talen til Fin (Ian Ziering) på toppen av en brannbil, som kanskje er pinligere enn presidenttalen i «Independence Day», før han kløyver en hai på langs med et monster av en motorsag er jo instant classic.

En god film er det ikke, misforstå meg rett, og du går ikke glipp av noe stort ved å ikke se den, men den er bedre enn eneren. Fisk på land er fortsatt ikke spesielt skummelt, og det er ganske utrolig at de har fått lage en oppfølger. Tenker vi bare kan glede oss til den tredje filmen, som sikkert får navnet «the third one».

Terningkast 1.

Har også anmeldt den første «Sharknado»-filmen.

Sharknado – en filmanmeldelse

Et utmerket eksempel som viser en av konsekvensene ved global oppvarming – og viktigheten med å ha med en egen barstol.

Én, eller rettere sagt; tre tornadoer – da forårsaket av den allerede nevnte globale oppvarmingen – feier med seg 20.000+ haier inn over Los Angeles. Som om tre tornadoer ikke skulle kunne gjøre nok skade i seg selv, liksom. Hvor ofte har vi ikke fryktet akkurat dette scenarioet? Hva er mer skremmende enn fisk på land? Selv så jeg en fisk på land en gang – utrolig skremmende.

Det hele settes i gang med en suspekt handel om hai-sushi, som for øvrig ikke har noe med handlingen i filmen å gjøre, med unntak av at det er snakk om hai. Alltid greit å få inn to skurkekarakterer for å sette stemningen.

Ian Ziering, best/verst kjent fra Beverly Hills 90210, spiller hovedrollen – en avdanket surfestjerne med det passende navnet «Fin» (finnen; anmelders anm.). Han driver nå originalt nok en restaurant/bar som tilfeldigvis blir det første stedet som blir truffet av denne fryktinngytende haitornadoen. Med seg på laget har han en god samling av skuespillere som gjør at han selv fremstår som en drivendes dyktig skuespiller. Det krever i alle fall en del å spille så dårlig som samtlige i denne filmen. Fin har selvsagt også en vanskelig, og temmelig irriterende, eks-kone samt en tenåringsdatter som bare er helt «Talk to the hand» han føler for å redde. Takket være en og annen hushai overbeviser han dem begge til å bli med. Så starter turen for å redde sønnen. Filmen er i beste fall et klassisk eksempel på et anstrengt familieforhold som ved hjelp av et regn av haier finner veien tilbake til hverandre.

På veien redder de en haug av mennesker, som nok uansett ville endt opp på en Darwin-liste en eller annen gang, og én hund – sistnevnte takket være en barstol. Vil ikke tenke på hva som kunne skjedd dersom faren fra «Hjemme alene»-filmene ikke hadde tatt med seg den.

Og ikke nok med at haiene flyr innover L.A.; De tar også over veiene. Og alle, i l alle fall med grunnskoleutdanning, vet jo at haier ikke har verken førerkort eller respekt for skilt. Som om ikke veiene er en farlig nok plass allerede.

«Sharknado» har også vitser, som skrekkfilmer flest. Og ja, «Sharknado» er plassert i genren «skrekkfilm»

«Hvorfor er det gamlehjemmet ved siden av flyplassen?» «Fordi gamle ikke kan høre.» er en av vitsene som løser opp den fryktelig spennende handlingen.

I denne filmen har de også spart på alt. Og det er nokså utrolig hvor dårlige effekter lite penger kan kjøpe, men de står i det minste i stil med skuespillerkarakterene – og vi lærte jo i mattetimene at minus og minus blir pluss. Skjønt jeg tror nok regissøren av denne filmen kanskje dro den ligningen litt for langt.

Jeg skal ikke røpe for mye av verken handling, da den ikke har noen – eller utfallet i denne filmen, men sluttscenen viser gleden av å bli født på nytt, samt at man kan, i et regn av haier, møte på den samme haien to ganger. Hvem hadde trodd det?

Jeg har gitt denne filmen 85 minutter av mitt liv, og kan fortelle at jeg har sett YouPorn-klipp med bedre handling enn dette. Har du likevel 85 minutter å avse, er utskiftning av nylonshår på tannbørsten din et ekstremt mye bedre alternativ enn å se denne filmen

Terninkast: NA.

Fin. (som i den franske betydning; Slutt)

Har også sett «Sharknado 2 – the second one»

Ikke få meg tiltalt for uaktsomt drap, takk

I dag, 16. oktober, er det Refleksdagen

Jeg er en relativt lat fyr, går lite og sykler mindre. Tar igjen alt ved å kjøre bil, så det blir det en del av. Kjøre barn til og fra skole/trening, kjøre til og fra møter, opptredner og lignende.Mesteparten av kjøringen foregår på morgenen og ettermiddag/kveld, de som nå begynner å bli nokså mørk. Anser meg selv som en fornuftig og oppmerksom sjåfør, og har per dags dato ikke verken kollidert eller kjørt på noen. (Famous last words). Jeg ønsker for øvrig heller aldri å verken krasje eller å kjøre på noen, forstå det den som kan. Og det er her jeg gjerne vil be dere fotgjengere om litt hjelp.

Jeg vil ikke, og har heller ikke tid til, å bli siktet for uaktsomt drap fordi jeg kjører ned noen iført mørke klær som tror at auraen deres lyser opp området rundt dem, der de tusler seg rett over veien. I går kveld skjedde nesten akkurat det. En voksen kvinne i mørk kåpe tusler seg over veien, 20 meter fra et fotgjengerfelt. Hun fortjente nesten en pris, en såkalt Darwin-award. Jeg hadde, i verste fall, blitt premiert med en siktelse for uaktsomt drap. Det hadde vært så dårlig gjort av deg, kun fordi du på død og liv (pun intended) skal gå ute i mørket uten refleks.

Ikke bare hadde jeg gjort dine barn morløs, men hva med mine barn – og resten av familien min. Og selvsagt; Hva med resten av din egen familie. For det kan hende denne kvinnen har barn, men fortsetter hun slik har ikke barna en mor. Og det kan godt hende hun ikke sender barna sine ut, uten at dem har på seg refleks. Og det er veldig bra, men det gjør ikke henne mer synlig i høstmørket likevel.

En refleks er en veldig billig forsikring, og redder liv. Utbetaling skjer i den form at du ikke blir påkjørt og du får komme trygt frem til dem som du er så glade i. Og er du glad i livet generelt sett, bør det å ikke dø i seg selv være en utbetaling du skal se deg veldig fornøyd med. Nå gikk jo akkurat gårsdagens situasjon bra, takket være en bråstans. Men tvil ikke, bilen min på nesten to tonn ville vunnet den duellen. Men vi begge hadde kommet ut av det som tapere.

Så bruk hodet, bruk refleks. Jeg skal gjøre det jeg kan for å fortsette med å kjøre både oppmerksomt og fornuftig, men jeg blir veldig glad dersom du som fotgjenger kan hjelpe til – ved å ta på en refleks.

Soloshow 2014 PLENUM

I oktober setter jeg opp mitt aller første soloshow, med navn «PLENUM». Showet blir i første omgang satt opp på Teaterfabrikken i Ålesund hhv. 24. og 25 oktober – så får vi håpe at jeg får reist litt rundt med det.

Skulle du som leser dette tilfeldigvis være bookingansvarlig for en scene i dette landet, og ønsker å sette opp dette showet, vennligst kontakt FLAN BOOKING på tlf. 70 17 74 80 eller på epost: kontakt@flan-booking.no
plenum