Humor

Heis – den fantastiske innretningen som innehar egenskapen til å transportere ting og folk opp og ned i bygninger og lignende.

Heisen kontrolleres ved hjelp av et panel av knapper påført tall, antall tall varierer, men som oftest begynner de på 1. Noen har også -1 og -2, de ble nok installert før de tok høyde for evt. kjelleretasjer. Man trykker på det tallet som symboliserer den etasjen du skal i, f.eks skal du til femte etasje trykker du på fem. Usikker om heisene i dag er tilpasset folk som lider av dyskalkuli. Tidlig i heisens utvikling var det ikke knapper, men en spake man skubbet frem og tilbake som styrte hvor den skulle. En slik spake ble nok for tungt for folk og dermed kom knappene.

Et heispanel tatt ut av kontekst kan se merkelig ut, nesten som en kode fra Da Vincis verden. Men likeså, dette er et heispanel.

Før heisen kom måtte man gå i trapper, som er veldig old style. Menneskers stigende BMI viser at trapper er utrydningstruet. Til informasjon; Trapper er en slags type rulletrapp, bare stillestående. Rulletrappene utviklet seg senere til rullebånd, som ofte benyttes av late flypassasjerer på flyplasser. Men selv om trappene nå ser ut til å miste passasjerer, er de noen ganger raskere enn heisen. Spesielt om du er i 11. etasje og skal ta heisen ned til lunsjrommet i første, da må du nemlig stoppe i hver etasje for å ta på folk, mens du i trappene bare kan gi faen og gå rett forbi.

Heisen blir, til tross for alderen, heller ikke nevnt i nevneverdig mange ganger i sanger. Og hvis den nevnes er det seksuelt, som i Aerosmiths “Love in an Elevator”. Kan være greit å også nevne EMINEM som sang/pratet “…with a fucking elevator”. Trapper derimot, trapper nevnes ofte – mest kjent er nok Led Zeppelins “Stairway to Heaven” og Bare Egil Bands sang “Arne”.

Den første heisen i Norge ble, i følge Wikipedia, registrert i Kristiania i 1896. Samme året som spillene Pac-Man og Tetris kom ut. Ok, det siste der stemmer nok ikke, men jeg blogger om heis – her trengs overraskelser.

Før i tiden kunne heiser ta mange flere mennesker enn de kan i dag, dette skyldes hovedsaklig av to faktorer: Overvekt og tjukke folk. Ja, dette er i og for seg den samme faktoren, men den er nok så avgjørende for at færre folk kan stå i heisen samtidig at det var greit å nevne to ganger. Selv hater jeg å stå i en full heis, men hater også å stå i heis med kun én annen person. For når man gjør det, står sammen med et annet menneske i akkurat samme situasjon lenge nok føler man at man burde si noe. Og det som eventuelt blir sagt er kanskje ikke de mest gjennomtenkte tingene, som f.eks. “Du skal ned du også?” (som er veldig teit å si – i alle fall om dere er på vei opp.)

Eldre tar mye heis. Mange tror dette er fordi de er dårlig til bens, dette er ikke tilfellet. Eldre i dag er sprekere enn det enda eldre mennesker i dag var da de var like gammel som de eldre i dag. Grunnen for at eldre i dag tar mer heis enn før, er rett og slett at de glemmer å gå av. Hvem har ikke opplevd eldre som, uten forvarsel, bare stopper opp, ser tomt ut i luften en god stund før de begynner å gå igjen. Det er ofte forklaring på hvorfor det ofte er mange eldre i toppen og bunnen av rulletrappen. Halvveis ned, eller opp, slår hjernen seg av og de glemmer å begynne og gå igjen. Dette skjer også i heisen; De skal fra første til tredje etasje, hjernen kobler ut i andre og dermed blir de med heisen noen turer før de kommer seg avgårde igjen. Dette er også forklaringen på hvorfor ting tar lengre tid når man er eldre.

Her er bilde av en skiheis. Jeg har ikke nevnt skiheis i heis-blogginnlegget mitt fordi jeg glemte det. Derfor har jeg et bilde for fortelle dere at jeg kom på det senere. Skiheiser går mer skrått enn andre typer heiser, av den enkle grunn at det er det mest hensiktsmessige. Dessuten trengte jeg et bilde for å "sprite opp" innlegget.

Litt mer heisfakta:
En av de raskeste heisene kjører i drøye 64 km/t. Den er installert i Burj Dubai, en bygning som er dobbelt så høy som Empire State Building (det bygget King Kong stod på. Kingo Kong tok forøvrig ikke heisen, noe som var dumt for hadde han gjort det ville han nok hatt krefter nok til å få tak i flyene som skjøt på han.) Med en heis som går i 64 km/t er det kjipt om man får rom eller kontor i andre etasje, da er den farten kun til bryderi. 64 km/t, dvs. at i prinsippet kunne man kjørt på en motorvei med den – hadde det ikke vært for heiser ikke går sidelengs (hvis man ser vekk fra Harry Potters verden).

Til ettertanke
Babels tårn, som forårsaket at Gud ga oss alle forskjellige språk som straff for å prøve å bygge oss opp til himmelen, var kun 100 meter høyt. Det tårnet hadde ikke heis, noe som i for seg er veldig logisk siden Bables tårn rent teknisk sett var en trappepyramide. Burj Dubai (ikke overraskende bygget i Dubai) er 828 meter høyt, og det planlegges nå, av en som er for rik til sitt eget beste, byggingen av et hus/tårn/fallos på litt over kilometeren. Eg bare nevner det i tilfelle Gud bestemmer seg for å straffe oss igjen og at vi alle våkner opp en dag og snakker trøndersk – da vet dere hvorfor.

“En heis verdt å nevne”
Litt seriøst helt på slutten her. På Jugendstilsenteret i Ålesund har de en “tidsmaskin”, selvsagt ingen ekte tidsmaskin – derav anførselstegnene – som kan være verdt et besøk. Denne “tidsmaskinen” er faktisk en heis, og ikke hvilken som helst heis, men en stillestående en. Men selv om det faktisk står helt stille er det absolutt en heistur du bør få med deg, dersom du er i Ålesund – hvis ikke du er i byen kan det være litt vanskelig.

For, i 1904, nærmere bestemt 23. januar 1904 – velkjent år og dato for sunnmøringene – brant nesten hele Ålesund ned. Kun én person omkom under brannen, ingen andre ville bukke under av den enkle grunn at “det var ikke noe å tjene på det”. Men uansett; Opp av askene reiste byen, som i dag er mest kjent for sin Jugendstil, seg. Når du går inn i “tidsmaskinen” på Jugendstilsenteret og trykker på knappen tar heisen deg med tilbake i tid, til akkurat den vinterdagen i januar i 1904. Etter turen vet du hva og hvorfor Ålesund er som den er i dag.

Helt avslutningsmessig
– Hva er poenget med en egen “dørlukker”-knapp i heisene? Jeg har aldri vært i en heis der denne knappen har fungert. Legg heller til en ekstra etasje.

Følg meg på Twitter