Humor

Svindel schmindel

Aug 30th

I helgen har jeg mottatt ikke mindre enn 3 svindeleposter fra ulike organisasjoner. Og jeg husker en gang – for ikke så altfor lenge siden – at nyhetene gikk ut med at svindeleposter nå også kom på norsk og at folk måtte være enda mer kritisk til svindelforsøk. Men du bedre, du skal ha stått opp jævla tidlig med hjernen avkoblet for å faktisk ikke ane lunten.

Nå vet ikke jeg hvilket oversettelsesprogram som blir brukt, men at den har en og annen mangel hersker liten tvil.

Den første jeg fikk med emnet “€ 1,200,000 kompensasjon for deg” var så personlig at den begynte med “Kjære venn“. Og til tross for advarselen som kom etterpå velger jeg å dele den:

“Ikke fortell noen om denne kompensasjonen er det strengt topp hemmelig av sikkerhetsmessige grunner”. Jeg slet med å faktisk skrive denne korrekt av, men det er altså slik de har prøvd å skape tillit. Og grunnen for at jeg ikke hadde fått denne eposten tidligere skyldtes rett og slett at han hadde “feilplassert e-postadressen min”. Hater du ikke bare når du har feilplassert epostadresser? Og til spørsmålet “How er du nå?“ kan jeg bare svare “målløs og latterfull”.

For å få denne “kompensasjonen” bes jeg ta kontakt med hans sekretær som er selveste Mr. Quincy Jones – og har du Quincy Jones som sekretær burde du ha råd til en bedre oversetter. “Kontroller at du ringer ham og du rådes til å sende en e-post til ham med det samme.”

Og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg leste gjennom følgende avsnitt i håp om få noe som helst fornuft ut av den:
“For tiden er jeg i Thailand for investeringsprosjekter med min egen andel av den totale summen. Mellomtiden gjorde jeg ikke glemme dine tidligere innsats og forsøk på å hjelpe meg i å overføre disse pengene til tross for at den mislykkes oss noen hvordan.”

Det er uendelig med tegn i denne eposten som skulle tilsi at den ikke er seriøs og avslutningen er intet unntak: “Meg hensyn”

En epost fra Google med en “Google UK”-logo falt også inn i forbindelse med “11th Google Anniversary” med en premie på “GBP1500,000” – epost ID’en min var trukket ut. Kan gjerne legge til at denne ikke kom på Gmail-kontoen min. At dem ber meg sende dem epostadressen min i kontaktfeltet syns da å være unødvendig da jeg tenker at den har de nok fra før.

Tillit og seriøstet skapes her i slutte av eposten med “Please do not reply if you are NOT the owner of this email adress“. Jeg, for the fun of it, sjekker mottaker og ser “Undisclosed recipients”.

Siste forsøk kom fra Tyskland med en sum på “EUR 2.500.000“. Min epostadresse av 70,000,000 andre på en “exclusive list” er trukket ut. Du vet det er eksklusivt når det kun er du og 69,999,999 andre.

Det er synd vi skal spammes med alt mulig drit i innboksen, men det er ingen tvil om at det også er mye humor i slike eposter. Det som kanskje er mest skremmende med dette er at noen går jo på – hvis ikke hadde det ikke eksistert. Og når det gjelder de som går på, så syns jeg oppriktig synd i dem. Ikke fordi de blir svindlet for store summer – men fordi de rett og slett går på. De kan ikke ha det bra oppe i topplokket.

Nå har de til og med begynte å ringe til folk – sist lørdag ringte noen fra noe som het “Norsk Tipping” til meg og sa jeg hadde vunnet 4,8 millioner kroner. Eg e jo ikkje dum så eg ba dem putte dem et visst sted og slutte å ringe meg.

Så selv om de er lette å gjennomskue er det greit å være litt på vakt.

Du verden, så vondt!

Aug 18th

Posted by André Ulveseter in Humor

1 comment

I går – da Sunnmøre badet i sol og varme – var det tid for å fyre opp grillen, igjen. Jeg sier “igjen” for da kan jeg innbille meg at jeg har fyrt den opp mange ganger i sommer, mens det i realiteten har vært ytterst få ganger i år. Det verste jeg vet hva angår grilling er å rengjøre grillen i etterkant – jeg gjør det så dårlig at jeg alltid er nødt til å rengjøre den i forkant også. Derfor er jeg glad for verdens tredje beste oppfinnelse (etter hjulet og stenfrie druer), nemlig aluminiumsbrett for grilling. Man setter dem oppå grillen og ligger grillmaten oppå der igjen – dermed har unngår du 90% av rengjøringen.

I går lærte jeg en viktig ting om slike aluminiumsbrett: De blir sinnsykt varm – SINNSYKT fort! Jeg fyrer opp grillen, og ser at aluminiumsbrettene ligger på grillen og tenker at disse må jeg ta vekk mens grillen står på fullt. Eneste jeg tenker nå i etterkant er: Hvorfor det?

Det gjorde så vondt at jeg ikke klarte å slippe den, dvs. i alle fall ikke før etter ca. 2,3 nanosekunder. Men allerede da var skaden et faktum, og det hjalp ikke at den skled av pekefingeren min. Litt har jeg lært som liten – kommer tross alt fra et møblert hjem – så jeg løper inn på kjøkkenet, skrur på kaldevannet og mener oppriktig at jeg hørte en “fizz”-lyd, men jeg skal ikke være påståelig.

Nå er gode råd dyrebare – hva annet fungerer mot brannsår? Da spør man dem som alltid har gode råd og tips – jepp, Twitter-folket. Og svarene kommer kjapt: “Legevakten” var det første. Og det er et godt råd, om du ikke bor i Bergen og det tilfeldigvis er konserter der. Men jeg vurderte brannskaden mindre alvorlig enn legevakt-nivå. Så kom selvsagt vannrådet, som jeg allerede hadde tenkt på selv. Tror det rant så mye vann at jeg begynte på vannreservasjonene til nabobyene. Så kom et ikke jeg hadde hørt om – tannkrem. Smør tannkrem på brannsårene (IKKE åpne brannsår – for guds skyld) og når tannkremen tørket ville også svien gi seg. Med tanke på antall ulike tannkremer på markedet burde det vært mer spesifisert. Tannkrem for barn gjorde ingenting, mens Colgate Whitening fjernet svien – i om lag ett minutt.

Pga. av nabolagets manglende eksotiske fauna ble Aloe Vera-tipset ikke prøvd – men vet, fra tidligere erfaringer, at ren Aloe Vera og min hud ikke er kompatible. Litt som Windows Vista og, tja, all programvare. Så fikk jeg tips om sitron – og jaggu hadde jeg ikke bare 2 sitroner i huset, men også en flaske med konsentrert sitronsaft. Flasken ble fort tom da jeg i stedet for å fylle opp et glass bare sprutet det på fingrene – smerte gjør mann dum. Da var det sitronene igjen da – og før dere prøver selv vit dette; Du skal ikke spise dem. Heldigvis hadde jeg to. Så tok jeg den siste og skar to hull i den – og vips en fiks ferdig to-fingers-brannsår-behandler. Og om dette bildet kanskje kan føre til at du heretter bruker brus med sitronsmak som blandevann så gjorde dette susen for meg.

Eller for å si det sånn, for å ikke gå i noen feller; Det funket for meg – og om det var fordi jeg hadde det så travelt etter at jeg brant meg at jeg glemte at jeg hadde vondt, om det var vannet, tannkremen eller sitronen som hjalp spiller ingen rolle. Eneste blemmen jeg fikk var på tommelen – men den svei ikke mer den dagen. Men du verden så vondt det gjorde.

Takk til alle som kom med gode råd.

Skjemtegauk – og litt til

Jul 12th

Posted by André Ulveseter in Humor

3 comments

Denne helgen gikk Skjemtegauk VII av stabelen i Ulsteinvik – låner Christer Torjussen sine ord “den lille, store humorfestivalen” siden det er akkurat det den er. Gutta bak festivalen, brødrene Geir Sindre og Åge André, skal ha heder og ære for å ha fått til denne festivalen. Så kudos til dem. Mer gjestfrie mennesker skal man lete lenge etter – som alltid avsluttes dagene med grillfest i hagen. Her et bilde av hvordan det så ut kl 09.30 dagen derpå da jeg måtte komme meg hjemover igjen – til opplysning; Alt stod på sin respektive plass før jeg ga meg kvelden før:

Festivalen var fredag og lørdag – jeg opptredde fredagen, men fikk dessverre ikke med meg lørdagens show . Konferaniser Janne Rønningen sjarmerte publikum og lagde fin bane for oss andre fire som stod på scenen; Henrik Overaa Bjørnson, Ole Soo, Tore Haukenes og meg selv. Ole Soo steppet inn for Grim Moberg, som dessverre måtte melde avbud. Lørdagens show bestod av, en av mine favoritter, Christer Torjussen som hadde rollen som konferansier – med seg hadde han Ellinor Christiansen, Roger Sundgot og, årets vinner, Vidar Hodnekvam. Vidar ble altså den første til å ta tittelen “Skjemtegauk” to ganger – Christer og meg selv delte andreplassen usle 1% bak. Men Vidar var, og er, en verdig vinner – som han også var i fjor.

Etter showet på fredagen blir vi igjen på Kaffebaren og prater med publikum og hverandre – Ellinor drar en “alle utlendinger ser lik ut”-vits da hun ser en inder og sier “Se, det er jo Chand jo” – så viste det seg at det faktisk var Chand. (Han som vant Farmen eller noe sånt). Han er nok lysømfintlig – siden klokken var ett – i Ulsteinvik – i en bar – og han hadde solbriller på. Den så jeg ikke komme, for å si det sånn.

Turen hjemover bød også på litt humor – bl.a. et oppslag på toalettet på fergen fra Hareid. Med tanke på antall utropstegn som blir brukt kan man anta at dette er et nokså stort problem. Jeg føler jo også at de ved å bruke bind, bleier, tannpirkere, plast, kopper og flasker har dekket det meste av artikler noen tydeligvis mener hører hjemme i et dass. Så jeg lurer jo svært på hva “o.l.” er.

Turister er tydeligvis ikke like håpløse fergepassasjerer da de kun får, riktignok med en skrivefeil, “sanitary diapers or simular items” – for kopper er definitivt ikke simular item.

Lørdagen var det 50-årsdag – og en trio fra Standup Ålesund skulle underholde i løpet av kvelden. Trioen bestod av Henrik Overaa Bjørnson, Katrine Solberg og meg selv – en særdeles hyggelig og morsom affære. Gjestene viste seg å være et fantastisk lydhørt publikum.

– og nå avsluttes helgen med seier til Spania i fotball-VM – så man kan med andre ord konkludere med at jeg har hatt en suveren helg. Men, med det sagt, jeg er nok ikke like gammel som jeg var før – 2 dager med fest tar på. Jeg er uendelig takknemlig for at jeg har begynt sommerferien.