en komikers bekjennelser
Litt seriøst, men morsomt også
Sylteagurk gis vekk
05 months ago
Siden Finn.no ikke finner mitt ønske om å ville gi videre et glass med sylteagurk innenfor sine retningslinjer får jeg heller legge den ut her.
Finn.no mente annonsen brøt enten med punkt 4 og/eller 10… mao. de visste det ikke helt selv engang. Har sendt dem epost der jeg begrunner hvorfor jeg mener de burde publisere den — vi får se hva som skjer.
Men her er i alle fall annonsen jeg prøvde å legge ut;
Glass med sylteagurk gis bort mot henting.
Fredag 2. september 2011 kjøpte jeg et glass med sylteagurk på Kiwi i Spjelkavik, Ålesund.
Som bildet viser er ikke glasset helt fullt, noe som begrunnes med at det er tatt ut 6 spiseskjeer med saft, og 12 stk. sylteagurkskiver til bruk i en salat. Resten er urørt.
Dette er første gang jeg har brukt sylteagurk i matlagingen på i alle fall fire år, og siden utløpsdatoen på nevnte sylteagurk allerede er midt ut i år 2013 er denne dømt til å kun å fungere som kjøleskapsfyll de neste to årene.
Jeg skriver jo at dette er et glass, men det er mer som en bøtte. At det kun finnes bøttestore glass med sylteagurk er for meg et lite mysterium, men tenker at det da finnes mennesker som har bruk for det.
Derfor gis resten av dette glasset til førstemann som henter det. Bud aksepteres ikke, da dette faktisk kun er helt vanlig sylteagurk fra produsenten Eldorado.
Jeg ønsker forøvrig ikke å bli ringt opp av tredjepartsleverandører som mener at glasset er gitt vekk på “no time” hvis den annonseres hos dem. Jeg har drøye to år på å bli kvitt den, så ingen hast.
———————-
Til tross for at jeg klagde på Finn.no sin avgjørelse ville dem fremdeles ikke godkjenne den, av følgende grunn;
Jaja, de ba om en tilbakemelding
86 months ago
Etter mitt opphold med familien min på Thon Hotel Sandnes fikk jeg en epost fra Thon der de ønsket en tilbakemelding via et “questback”-skjema. Dette skjemaet tillater ikke å legge ved bilder, men jeg ønsket jo å gi dem en tilbakemelding. Jeg elsker jo å gi tilbakemeldinger – så derfor valgte jeg å sende dem følgende epost: (PS. Mailen ble sendt 28.07 kl. 01.06)
———————————————————-
Hei
Jeg velger å sende dere tilbakemeldingen på mitt opphold på Thon Hotel Sandnes per epost, fordi jeg ikke syns “questback”-skjemaet deres var tilstrekkelig og siden jeg ikke kunne legge ved bilder.
Mandag 25. juli, sånn litt før 19-tiden ankom vi Thon Hotel Sandnes for å sjekke inn for et 2-dagersopphold i et av deres “familierom” som jeg hadde bestilt per telefon ved nevnte hotell – en pakkeløsning som også inkluderte fire billetter til Kongeparken. Kongeparken var også turens mål.
Rom 110, vegg-i-vegg med lekerommet, varmt som arvesynden og med et tilsynelatende ikke-fungerende air-condition. Det lyste, men gjorde ingen nytte. Et “familierom” som dere selv velger å kalle det, merkelig nok UTEN anførselstegn. Det burde dere kanskje vurdere å gjøre. For deres “familierom” på nevnte hotell er i følge deres egen nettside “Standard room single” (Se bilde under) med en ekstra seng pluss en køyeseng presset inn.
Og rommet ser jo fint og flott ut, og ikke minst stort nok ut på bildet over – dersom man er én person som skal overnatte. Hadde det på ett eller annet tidspunkt kommet frem under bestillingen at det var et slikt rom dere kaller et “familierom” og som dere ville presse inn fire personer ville jeg sagt “Takk for nå. Ikke aktuelt.” (se bildet under)
Da jeg ga uttrykk for overraskelsen i resepsjonen fikk jeg vite at dette var slik familierommene var. Det var relativt sent for de små, etter å ha sittet i bilen hele dagen — og ikke særlig tid til å finne nytt hotell. Jeg ga beskjed om at vi ønsket å sjekke ut allerede morgenen etter og IKKE overnatte til onsdagen, dette gikk heldigvis greit (selv om jeg er trukket på Visa’en for to netter. Fikk vite at det er en delay fra banken sin side, og at jeg senere kun vil bli trukket for den ene natten.)
Vi ville heller sitte i en bil til Bergen etter en hel dag i Kongeparken enn å komme tilbake til “familierommet” deres. Det sier jo en del.
Å ja, da fruen ville låne hårføneren gjorde vi en liten oppdagelse. (Se bildet under)
På skrivebordet lå en lapp med teksten: “Dette rommet er rengjort av: Greta”. (muligens Grete; jeg glemte å ta bilde av det.) Uansett – jeg tipper at noen lyver.
PS! Teipen som holder på plass to av flisene i dusjen på rom 110 holder på å gi etter. Dere bør nok bruke en litt mer vanntett teip.
—–
I følge questback-eposten dere sender automatisk etter opphold – der dere oppfordrer kundene å kommentere oppholdet – nevner dere en månedlig trekning av en gratis weekend for to personer på et valgfritt Thon-hotell. Den trekningen er det ikke så nøye med for min del.
mvh
André Ulveseter
——–
Første svaret fikk jeg per epost 28. juli kl. 07.55
Hei Andrè
Jeg beklager at vi ikke har klart å leve opp til dine forventninger under dette oppholdet og jeg vil takke for at du har tatt deg tid til å komme med denne tilbakemeldingen. Det er den eneste måten vi har mulighet til å rette opp ditt inntrykk av Thon Hotels og kunne bli bedre i fremtiden.
Din henvendelse er sendt videre til direktøren på hotellet med kopi til driftsdirektør. De vil komme med en tilbakemelding så fort de har mulighet.
Vennligst si ifra om du skulle ha noen flere spørsmål eller om du skulle savne en tilbakemelding på din henvendelse.
Ha en god dag! / Have a nice day!
Med vennlig hilsen / Kind regards
THON HOTELS
———————-
Svar fra hotellsjefen på Thon Hotel Sandnes 1. august kl. 08.33:
Hei hei.
Takk for din tilbakemelding!! Setter stor pris på at du tar deg tid til å sende oss en slik grundig evaluering. Det er dette som er så viktig for oss for at vi skal kunne holde standarden vår hele året.
Kan ikke annet enn å beklage at du ikke hadde et tilfredstillende opphold hos oss.
Jeg har tatt de ulike tingene med de personene som er ansvarlig for det, inkl meg selv selvfølgelig.
Ønsker å sende deg et gavekort som en liten “beklagelse”, for at du kan få oppleve Thon Hotels på en positiv måte, om det er hos oss eller et annet Thon Hotel.
Fint om du sender meg adressen din så skal jeg sende det i posten så snart som mulig!!
Ha en fin dag!!
Mvh
Thon Hotel Sandnes
————-
Så spørs det da hvordan jeg skal svare, skal jeg være fornøyd med overnenvte løsning? Skal Thon fortsatt gjøre enmannsrommene om til “familierom” ved å presse ekstra senger inn?
Dessuten stod hele adressen min i bunnen av den første eposten min. Har den blitt lest egentlig?
Innspill?
————-
Jeg valgte å svare og “takke ja” til deres “beklagelse”. Svaret sendte jeg mandag 1. august klokken 18.15:
Hei Hilde, og takk for svar.
Har et spørsmål vedrørende Thon Hotels definisjon av familierom:
Mener du, helt ærlig, at et enkeltrom – merk enkeltrom, ment for én person – med én ekstra seng og en køyeseng presset inn er et familierom? Hvis ja, er dette Thon Hotels offisielle mening?
På nettsiden deres (se bildet under) skriver dere at dere har 82 velutstyrte rom fordelt på enkelt-, dobbelt- og familierom. Mao. man får inntrykk av at familierom er noe eget. Velutstyrt, nåja.
Responstiden skal dere i alle fall ha en pluss for, tok mindre enn 6 timer før jeg fikk det første svaret og under en uke før ditt svar. Så det var veldig hyggelig.
Hvor fornøyd jeg er med svaret, eller “beklagelsen” er nok en litt annen sak, men jeg skal være såpass fair å gi Thon en sjanse til å vise seg fra en bedre side enn dette. Skjønt, om Thon Hotels familierom som standard er enkeltrom med ekstra senger ønsker jeg dere lykke til med å rette opp inntrykket.
Adressen min er for øvrig:
André Ulveseter
Så skrev jeg adressen
og postnummer/-sted
mvh
André Ulveseter
———————————-
Igjen er de raskt ute med svar. Svaret kom 2. august kl. 08:37. Og igjen er jeg kun delvis fornøyd med svaret, men innser jo at jeg her kjemper en dødfødt kamp.
Hei igjen.
Definisjonen av familierom er individuel for alle hoteller. Vi er nok et av hotellene med færrest familierom av den store typen, dessverre men likevel et av de med høyest belegg om sommeren.
Jeg kan være enig med deg i at noen av familie rommene våre er av den minste kategorien, men når etterspørselen er så stor så må vi ta ibruk det vi har. Vi har forskjellige typer familierom, og dessverre fikk dere et av de minste. Men til din informasjon så er dette noe som jobbes med og vi håper på en utbedring/endring i løpet av kort tid. Dessverre så er dette noe som blir gjort “over mitt hode”.
Setter stor pris på at du vil gi Thon Hotels en ny sjanse!! Så gavekort kommer i posten.
Mvh
Thon Hotel Sandnes
———————-
“Noen av familierommene er av den minste kategorien”?!?!!? Selvfølgelig er de det når det egentlig er enkeltrom!
Noen som har forslag på hvor en familie med gavekort burde prøve et Thon-hotell?
Hvor faen kom risen inn i bildet?
27 months ago
Et sjeldent surt oppkast fra min side, men ut må det – god fornøyelse: I dag var jeg så tjukk i hodet at jeg tok med familien på en Egon-restaurant (eller kantine som en kompis kalte det – beskrivelsen er nok mer korrekt). Som den første setningen tilsier er ikke dette innlegget fullt av superlativer. For å ikke virke for negativ nevner jeg også det “positive” jeg fant – merker positive ting i uthevet blått.
Vanskelig å anonymisere restauranten ved å si “en Egon-restaurant i Ålesund”, da det kun er én her. Så vidt jeg vet. Og den ligger i sentrum. Familien historien angår er min egen, den består av min kone, mine to barn (begge under 6) og meg selv.
Først måtte vi finne et bord i nærheten av “barneavdelingen” — en barneavdeling som fristet med to ødelagte Playstation-kontrollere samt en barnestol med hull i midten til å falle gjennom. Sikkert et tema de kjører. Vi fant bord – jeg måtte bare rydde det først. Greit å jobbe seg opp litt appetitt, sa i alle fall min far en gang i tiden.
Forhistorien her er at vi hadde tatt oss en tur i varmen opp til Fjellstua – visstnok 418 trappetrinn. Ganger to – vi gikk ned igjen også. En liten halvtime på lekeplassen – så var vi sulten. Egon lå nærmest, de som har barn skjønner nok hvorfor det nærmeste ble valgt. Dere som ikke har barn, bare tro meg – det er veldig vanlig. (Enten folk innrømmer det eller ei.)
Vi er altså tørst og sulten. Tatt turen i betraktning var vi nok mer tørst enn sulten. Vi har bord, vi har ryddet det, vi har hentet oss menyer, løftet minstemann ut av stolen med hull i to ganger, forklart eldstemann hvordan han kan bruke den ødelagte Playstation-kontrolleren – dæven, en Cola ville gjort underverker nå.
“Vi har ikkje brus. Dispenseren er ødelagt.” Slik blir man tatt imot når man kommer til kassen med bestillingen sin. Med de prisene de opererer med kunne de sendt en person ned til en søndagsåpen butikk og solgt brus på 0,5-flasker til stor gevinst. Men neida, enklere å si “Vi har ikkje brus”. Så da ble det vann. Vann er jo sunt og godt, for all del. Men vann er nedtur når du har sett for deg en iskald cola.
Bestiller maten samtidig: To kyllingwok med friske wok-grønnsaker (voksne) og to pasta med kyllingbryst (barn). Og selv om det tar sin tid så kommer maten.
Og i følge Egon er følgende en kyllingwok med FRISKE wok-grønnsaker (merk. flertall!). Som det står i menyen:
Kyllingwok med friske wokgrønnsaker i hoisin-soysaus. Hvitløksdressing 172,- så det spørsmålet som fremdeles svirrer rundt i hodet er: HVOR FAEN KOM RISEN INN I BILDET?
Er ikke alltid like enkelt å få mat til å se bedre ut i tekstform på menyen enn i levende live, men dette har Egon full kontroll på. Dette er altså kyllingwok med friske wok-grønnsaker. Hvor i helvete kom risen inn i bildet? Bildet er forøvrig tatt med en iPhone 4 og er IKKE manipulert.
Og en annen ting småbarnforeldre nok kjenner seg igjen i, som alle dere andre bare må ta meg på ordet på: Maten til oss voksne er lunken til kald, men ungenes mat er glo-fuckings-heit. Så da må vi bruke tid på å kjølne maten til sultne barn, med det til følge at maten vår ble kaldere – om mulig.
Kylling wok’et til det ugjenkjennelige, til brente kjøttklumper som like så godt kunne vært svinekjøtt. Og hvor i helvete kommer risen inn i bildet? Hvis man ikke ser forskjell på ris og grønnsaker burde man holde seg langt faen unna et kjøkken – og burde i alle fall ikke være frekk nok til å kreve betaling for dette. Forbanna amatør-”restaurantkjede”.
Brekkbønnene var delvis god.
Så la oss håpe at folk flest er som meg og tenker “Ikke faen om jeg skal noensinne skal bruke penger der igjen”. Og har du ikke vært på Egon, men vurderer å prøve det; Ikke. McDonalds går disse en HØY gang. Da slipper du alltid å lure på hvor faen risen kom inn i bildet.
Dette er uten tvil noe av det jævligste jeg noensinne har spist/smakt på restaurant.
La gjerne kommentarfeltet under være en plass der også du kan få utløp for din Egon-frustasjon – få det ut. Det helper.
I tørrdrakt og med vann til knærene
11 year ago
Egentlig kunne tittelen vært “Et par dager som statist”, men det ble den ikke. Kunne forøvrig også vært “Utrolig glad jeg ikke måtte på toalettet mellom 07.30 og 17.00 i går”.
De siste 2 dagene har blitt tilbrakt på Flø, en perle av et sted rett utenfor Ulsteinvik på Sunnmøre – den siste av dagene i tørrdrakt og “fiskerkostyme”. En helt normal kombinasjon — i alle fall om du var meg og skulle være med som statist i en reklamefilm for Hurtigruten. Castingen for reklamefilmen var før jul, og det var i all hovedsak min sønn som skulle på casting. Jeg ble da også spurt om jeg ville være med på castingen, og jeg er strengt tatt ikke vanskelig å be. Vi fikk begge roller i reklamefilmen.
Bilde fra settet. Kaldt og rått, men likevel veldig moro.
I min kanskje litt for lille tørrdrakt tenkte jeg at jeg nok var den som hadde det varmest av statistene på settet, og det til tross for at jeg stod mesteparten av tiden knedypt i havet. Så feil kunne man altså ta — personen under en dyne hadde det nok varmest. Kulden slo nok ikke inn for fullt hos meg før klokken 17.00 da drakten skulle av – så kald har jeg nok aldri vært før i hele mitt liv.
Heldigvis var det veldig mange flinke folk bak kameraet som passet godt på de minste og som kom med både tepper, jakker, luer og skjerf til statistene mellom opptakene æ kaffe til de voksne og kakao til barna. Kaffe- og matinntaket på meg ble etter eget ønske begrenset til det minimale, for i mitt hodet så var det slik at tørrdrakten ikke skulle på igjen etter at den først var tatt av.
To store helter står bak produksjonen; Hans Petter Moland som regissør og Bjørn Sundquist som hovedrolleinnehaver. At værgudene bør få en lite stjerne i boken hersker det liten tvil om – fantastisk vær på filmdagen. Flø på sitt beste – i alle fall for januar å være.
Reklamefilmen skal sendes på TV fra 24. januar og i en periode fremover. Kjenner jeg er veldig spent på å se resultatet, litt som statist selv, men definitivt mest som far – stolt far.
Overvåking, so what?
11 year ago
Noen må da ha sett denne lappen og forstått at det ikke dreide som en restaurant som leverte overtidsmat.
Som du nå sikkert har fått med deg, dersom du ikke har lagt død i en leilighet i 2 år, har USA overvåket intetanende nordmenn og plassert dem på en terrorliste. Ola Nordmann på terrorliste, det er gøy. At overvåkingen fant sted ved den amerikanske ambassaden er jo forståelig – ALLE er jo ekstremister, vanlige folk er intet unntak – i alle fall i USAs øyne. Hvor paranoid kan det gå an å bli når lille Ola Nordmann, som av og til må stoppe for å knyte skolissene og som må rekke samme buss hver eneste dag kan vurderes som en trussel mot USA. Hvor paranoid er du egentlig når du spionerer på deg selv?
Å si at dette var noe ikke den norske regjeringen visste noe om er jo 1. flaut 2. veldig flaut. Til og med Storbrget sa han ikke visste noe om dette, men hva vet han, han som foreslår lovendring med en gang det er noe han ikke har fått med seg. Vi har så mange lover i dette landet at selv ikke engang de som lager dem klarer å verken huske eller følge dem. PST “glemte” å gi beskjed om overvåkingen, “Oops”. Men så var jo dette strengt tatt en hemmelig overvåking – og “hemmelig” mister litt av glansen hvis alle vet om det.
Utenriksministeren har nå fått bekreftet at USA foreløbig har stanset overvåkingen – eller har dem? Hvordan vet vi det? Hvordan vet vi egentlig noe i det hele tatt? (<– dyp tankegang som nok inspirerte til Matrix-filmene) Treholt (som enda er en dømt spion) ble jo straffeforfulgt for sitt arbeide – men så spionerte jo han for den “gale” siden. Disse pensjonerte politimennen gjør jo oss bare en tjeneste og vil nok ikke verken bli straffeforfulgt eller nektet til å startet opp igjen overvåkingen når den tid kommer – for det gjør den.
Regjeringen har nok fått beskjed, men det er jo mulig at det er Jagland som har lest den. Maken til engelsk skal du lete litt etter – ikke mye, men litt. Jeg så til og med i en stillingsannonse som nattevakt ved et hotell at de krevde god muntlig engelsk, gjør de ikke det i toppstillinger som hovedskalig baserer seg på å snakke engelsk?
Disse skal vi stole på gjør det beste for land og folk – vi har en statsminister som bruker ordet “ehhh” så ofte at det er et under at han har klart å snakke seg til sin stilling som statsminister. Tviler på at den mannen i det hele tatt kan bestille seg en Kaffe Mocha med lettmelk og to sukketter, ender nok opp med vanlig kaffe hver gang.
Men overvåking, so what? Alt om oss ligger ute i eteren uansett, ta en titt på Facebook USA – der legger husmødre og -fedre landet over ut samtlige gjøremål hver eneste dag, om det så måtte være at det er fint vær eller hva som skal lages til middag. Bilder av hele familien, så overvåker du én får du familien med på kjøpet. Noen har kun ett profilbilde – gjerne av en katt, hund eller hamster – DE syns jeg er skumle.
Men nå vet vi det altså, USA overvåker oss – Bigbrother is watching – og noterer ned alt de kan finne ut om den som måtte passere kikkerten. Tenk på det neste gang du går på jobb, oppfør deg litt mistenksomt – hopp litt rundt, gjøm deg bak en bil eller et hushjørne i ny og ne, pek intetanende på vinduer du tror noen sitter og ser på deg. Gi de noe å skrive om – for tross alt, vi er da her for å underholde.
En ting er i alle fall sikkert, dette har nok ikke vært de gøyeste året å sitte med regjeringsmakten.
Korttenkt?
61 year ago
Forleden skulle eg svippe en person noen få hundre meter – for av og til er man litt hyggelig, frivillig eller ufrivillig.
Vedkommende setter seg inn i bilen tar tak i bilbeltet – drar det over kroppen, men stopper en drøye 5-10 centimeter fra låsemekanismen. “Bare holder det her eg – eg skal jo ikke så langt”.
Hvor korttenkt er man egentlig da? Hvor mange kalorier sparer du på å ikke dra det beltet de siste centimeterene? Hva vil i verste tilfelle disse centimeterene bety?
Som et eksperiment bremset jeg kraftig når vi var fremme – personen klarte ikke å holde seg selv igjen med beltet – så rart.
Bruk bilbelte
Brøytemannskap på 50.000 volt
62 years ago
Flytt bilen - krangler du sender vi 50.000 volt gjennom kroppen din. Nå er vi lei.
Skaar Dive og Transport A/S (eller AS, som det vel heter) har sett seg lei av at billister ikke flytter bilene sine etter at det er varslet om brøyting. Og, skal si meg enig i dette, flytter de dem ikke så blir de brøytet inne – helt ok. Men, for å takle hissige trafikanter (som av en merkelig grunn hisser seg opp etter å ha fått bilen brøytet inne) har han kjøpt seg elektrosjokkpistol – beregnet på okser. Styrke: 50.000 Volt.
Ja, hvorfor ikke – selv om jeg er litt overrasket over at denne mannen ikke er politianmeldt.
Tenk, hvermansen med hver sin elektrosjokkpistol – og skulle noen komme med ukvemsord- ZAP! Er du ikke fornøyd med burgeren – ZAP! Faens Tide-sjåfør, bussen er sen – ZAP! Med det i tankene sier jeg bare; Stakkars NSB-kunder.
Det hadde jo riktignok løst problemer relativt kjapt – permanent om man treffer på en med svakt eller kunstig hjerte (som forøvrig, i følge Thomas Skaar, bør holde seg unna krangling.). Hehe, ikke bare “drapstruer” han dem, men han fratar de også retten til å krangle.
Hvordan dette ble en sak i nyhetene aner jeg ikke – sannsynligvis er det Skaar selv som har tatt kontakt med pressen for å meddele sin geniale plan – og uten tvil gi folk et enda bedre syn på brøytemannskapet.
Personlig har jeg begynt å speide etter ufoer, av den enkle grunn at det er mer sannsynlig at jeg får se det enn en brøytebil. Veien jeg bor i er nå 400 meter med speilblank is. Og snart kommer det visstnok nye 50 centimeter med snø. Men jeg klager ikke – ikke til Skaar i alle fall…
Han tviler jo selv på lovligheten av å eie en slik elektrosjokkpistol – som om det er noe å tvile på. Han velger åpentlys å drite i det og fortelle det på nyhetene. Jeg ønsker bergenske billister lykke til de nærmeste dagene – håper snøen er vekke til begynnelsen av mars (for da skal jeg dit – og vil helst levende tilbake).
PS! Det er ikke grillsesong enda.
…og hvor i all verden vil du med denne nyheten, Skaar??
Tanken er jo god
92 years ago
Må si meg litt overrasket – både positivt og negativt egentlig – av denne lille oppdagelsen. Toalettskilt med braille-skrift (blindeskrift).
Vet ikke om det er EU-regulativ for dette eller bare et forsøk på å gjøre en god gjerning. Ser jo at ideen her er veldig positiv – og jeg er veldig for å lette hverdagen for blinde og svaksynte. Men hvordan denne fungerer i praksis er jeg litt usikker på.
1) Hvordan vet blinde at de i det hele tatt står foran døren til et toalett, med mindre de er blitt veiledet dit
2) Hvis de er veiledet dit – sier ikke da bare veilederen “Her er herre-/damedo”?
3) Hva er den store krisen om en blind går inn på feil toalett (bortsett fra at herretoalett stort sett er grisete – og det er det ofte de som ser som sørger for)
4) Hvordan vet de at det er et skilt de skal lete etter – og hva om det ikke er skilt med slik skrift. Skal de da gå inn?
Jeg skal ta en telefon til Blindeforbundet og høre om dette er ny standard for alle offentlige toaletter – om ikke noen vet dette og kan skrive en kommentar til meg.
Endrer utseende – bedre nå?
52 years ago
Etter en kjapp twitterpoll i går, der 100% svarte at de foretrakk mørk skrift mot hvit bakgrunn når de leste blogger, tenkte jeg at kanskje jeg skulle endre design. Det var riktignok bare 4 som svarte på min undersøkelse, men siden dette var midt på natten veier de stemmene tungt.
Så her ser du altså “nydesignet” på min side – tar gjerne imot innspill og tilbakemeldinger i feltet under merket “Leave a reply”
Ny forretningsidé! DPK!
02 years ago
Jepp, i disse tider er det vel kreativitet som skal til for at man får seg en jobb – det er nå 55 dager siden jeg ble “mellom to jobber”.
Derfor lanserer jeg min nye forretningsidé og venter spent på tilbakemeldinger på den:
DPK – Din personlige komiker
Vi har alle hørt om personlig shopper, personlig trener – og nå altså personlig komiker, det blir ikke morsommere enn dette.
Hvor mange ganger har du ikke kommet på jobb, sett gjennom avisene, både papir- og nettutgavene, og prøvd å komme på morsomme vitser på diverse nyheter som du kan dele med kollegaer, ansatte og overordnede i lunsjen. Er det ikke alltid grusomt irriterendes når andre er morsommere enn deg i lunsjen – hvor viktig er det ikke å vise seg up-to-date, morsom og satirisk i dagens samfunn. Det er ikke langt mellom grusomhetene i dagens nyhetsbilde – en vits er derfor alltid velkommen. Lunsjen er et samlingspunkt der alle diskuterer gårsdagens nyheter og TV-program. (TV-pakken kan også tilbys; da sitter jeg rett og slett og ser på TV hele dagen i forveien, eller spesifikke programmer etter dine ønsker – og skriver et lite humoristisk referat fra dem.)
Derfor DPK – ikke alle er morsomme, og ikke alle har tid til å være morsomme. Så da er det greit å leie inn den kompetansen også. Jeg sitter på kontoret ditt, blar igjen aviser, surfer på nett og forteller vitser om dem av ulik kvalitet – det er viktig å passe på at du ikke blir hysterisk morsom over natten, det har ingen troverdighet. Derfor tilpasser jeg vitsene i forhold til ditt nåværende nivå og jobber deg stadig oppover med bedre og bedre vitser på nyhetsbildene.
Om du ikke har lunsj, eller kollegaer kan jeg rett og slett leies inn for å fortelle deg vitser av nyhetene – rett og slett en liten stemningskaper som holder deg med selskap og sparer deg for den tiden det tar for å komme på morsomme anekdoter om dagens nyheter.
Og må du ut i et møte du ikke hadde planlagt? Jeg blir med deg i bilen og fyller hodet ditt med potensielle vittigheter du kan starte møtet med. Jeg er bergenser og har god styrke på stemmen – så skulle du måtte ta en tur på toalettet bærer stemmen min gjennom de fleste dørtypene.
Interessant? Ta kontakt
Legg gjerne igjen en kommentar under…
Tar selvkritikk og fjerner innlegg
02 years ago
Mine små “vittigheter” rundt Sametingets lille blunder i går skapte delvis mye diskusjon – og i etterkant ser jeg jo at bruk av ironi på scene og i skrevet form er nokså annerledes. I alle fall for de som leser det.
Jeg som er smile-avhengig bruker ikke smileys i skrevet form fordi a) det ødelegger språket b) er en dårlig substitutt for ordleggingsfeil – men dette fører jo ofte til at folk tror alt jeg skriver er dønn seriøst. Jeg tviler på at jeg støtte noen samer i mitt tidligere innlegg, men noen følte seg støtt – og det er jo støtt noe.
Og hvor morsomt noe faktisk er, er jo det helt individuelt å avgjøre – noen liker “Du skal høre mye..”-humor og andre er normale.
Så til mine “hårsåre” lesere – jeg er verken ondsinnet eller døv/blind. Jeg hører og ser hva dere skriver – så får dere heller ta til dere at det hjelper å komme med “saklige” kommentarer – bloggposten er nå borte.
Jeg kvesser klørene og skal prøve å leve opp til deres forventninger av humor – om ikke blokkerer jeg bare IP-adressen deres.
Antichrist – en kinoopplevelse – på flere plan
32 years ago
En spesiell kinoopplevelse må jeg nesten si det var – på flere plan.
Det stod mellom “Surrogates” og “Antichrist”, og mitt kinofølge, bestående av Bjørn, mente at “Antichrist” ville være den mest givendes filmen. Jeg er ikke vanskelig å ha med å gjøre og var derfor med på det.
Har jo både lest og hørt mye om denne filmen, sett en og annen trailer for den også. Og det blir da ofte slik at forventer man for meget blir man som oftest skuffet, mao. en “Se7en”-film*
*En “Se7en”-film er mer eller mindre blitt et begrep for meg. Da denne filmen med Brad Pitt og dødsyndene, nei ikke Baldwin-brødrene, kom var jeg fryktelig sent ute med å få sett den. Som konsekvens av det fortalte alle som hadde sett den hvor fantastisk, overraskende, spennende og hvor utrolig god film dette var. Gledet meg som en nerd i en html-kode. Kom ut fra kinosalen 2 timer og 7 minutter senere forferdelig skuffet – for en nedtur den filmen ble.Men det jeg har hørt og lest om “Antichrist” er så veldig varierende – noen hater, noen elsker og noen går.
Vi hadde forøvrig IKKE bestilt noen billetter, vi tenkte at siden det var tirsdag – how many could there be?
Ingen, var antallet. Men det var riktignok en stund til filmen begynte, ca 10. minutter. Med popcornet og snopet klart spaserte vi inn til kinosalene – må nesten legge til at det var en del folk der fordi også Surrogates begynte kl. 21. Vi leverer billettene til en hyggelig dame som først geleidet oss mot Surrogates-filmen før hun så litt nærmere på billettene, himlet med øynene og åpnet en helt egen dør og geleidet oss inn.
En tom kinosal ventet oss…
Det var nå vi begynte å spøkte litt for oss selv, mest for å lette litt på spenningen. “Vi får stikke bort til Bruce Willis hvis det blir for treigt”. “Håper ikke de kommer å sjekker oss hver halvtime “HALLO!” skremmer LIVET av oss”. He he he…
Da vi innser, at joda, vi er alene i kinosalen vet vi litt hva som er i vente og vi spiser derfor opp det medbrakte snoperiet FØR filmen starter. Etter traileren på Avatar, som forøvrig var den eneste traileren i forkant av denne filmen, håpte vi på at det i alle fall skulle komme minst én trailer til. Noe det ikke gjorde – og Antichrist var herved i gang.
Epilogen til denne filmen er vakker, forstyrrende, grusom og er filmatisk fortryllende – og, som det skulle vise seg, er egentlig det jævligste i hele filmen. Man har da sett en og to splatter-filmer så det skal en del til for å sjokkere – men fortvil ikkje, denne filmen klarer også det.
Etter epilogen, kommer det to til kinogjengere, to ungdommer, en gutt og en jente… Det første som slo meg var at de var på date, men hvem ved sine fulle fem tar med seg en date for å se “Antichrist”? Med unntak av kanskje Greven og andre innen det miljøet. Det viste seg fort at også disse benyttet seg av litt humor for å ikke synes det var så skummelt og grusomt – som det til tider var.
Vi ser oss gjennom filmen, kun avbrutt av noen sporadiske vittigheter til hverandre for å løse opp litt, og blir sittende litt igjen – i alle fall til rulleteksten faktisk begynner å rulle. Reiser oss – møter igjen den hyggelige damen som tidligere hadde himlet med øyene og sluppet oss inn i salen – “Var den bra?”. Interessant, er vel det ordet Bjørn og jeg faller på og formidler. “Det har ikke vært én visning der det har vært like mange igjen ved filmens slutt som det var da den startet”. Folk finner denne filmen altså så motbydelig, for dårlig er den ikke, at de velger å gå midt under filmen. Og for å understreke; dette er i Ålesund, og har Ålesundere betalt for noe så nytes det vanligvis til det slutt. Men til og med sunnmøringer går fra en betalt billett mindre enn 20 minutter inn i en film.
Scenografisk har denne filmen virkelig levert, det er vakkert, ekstremt vakkert. Skuespillerprestasjonene er vel heller ingenting å trekke ned på. Innholdsmessig er den grusomt urovekkende – “naturlig ondskap” er vel en passende beskrivelse. Men skremt ble jeg ikke – glad jeg hadde spist opp snopet i forkant, ja – men ikke skremt.
Og tatt alt i betraktning er det epilogen, åpningssekvensen, som sitter sterkest igjen hos meg.
Vi går ut, prater litt ved bilene våre før vi takker hverandre for selskapet og konkluderer med; Filmen er bedre enn forventet, men hun derre damen i filmen var fanken med ikkje god.
Bør du se denne filmen, ja – hvorfor ikke? Nå skal det vel også sies at VG ga denne filmen karakter 1 – men dette er samme avis som ga Rybaks plate en 6′er… bedøm selv
