Litt for seriøst
Steampunk [Bloggutfordring #2]
8Runde 2 i iCarroi’s bloggutfordring og jeg får temaet “Steampunk”. Tusen takk til den som har sendt inn det temaet. Som gammel Final Fantasy-spiller burde jo det være mulig å kunne løse denne utfordringen også.
Først kan det være greit å etablere hva Steampunk, eller damppunk som det heter på norsk, faktisk er. Steampunk er en slags science fiction-genre der dampmaskiner og luftballonger er bærende faktorer. Historiene er oftest lagt til engelsk viktoriansk tid, men genren har spredd seg til å inkludere alle tidsepoker.
En science fiction-verden der cyborger er de mest kreative kreasjonene. Ingen blinkende Star Trek-lys, ingen summende lyssverd, men damp- og spakedrevne proteser og fartøy. Slik fremtiden nok så ut for mange i den viktorianske tiden.
Steampunk-genren brukes i bl.a. spill, bøker, musikk og film, jeg kommer hovedsaklig til å holde meg til filmgenren.
Filmbransjen har nemlig laget sin andel med filmer basert på Steampunk-genren. Noen vellykket, de fleste mislykket.
– Is there a doctor in the fish.
Tidenes Steampunk-film i mine øyne er nok Terry Gilliams “The Adventures of Baron Munchausen” fra 1988. John Neville, Eric Idle, Uma Thurman og Robin Williams i en kultklassiker, som i sin tid var en av verdens dyreste filmer. Den kostet over 46 millioner å lage, som riktignok tilsvarer småtterier i dag. Det er også fra denne fantastiske filmen det legendariske sitatet “Is there a doctor in the fish” stammer fra. Sjeldent har en film gjort så stort inntrykk på meg, som den gang ikke var store gutten. En av de få filmene jeg har sett opp igjen i senere tid og som fremdeles leverer. (En annen film som har tålt tidenes tann er “Top Secret”, som forøvrig ikke er i Steampunk-genren. Men veldig morsom.) Nå skal jeg være såpass ærlig å si at Baron Munchausen-filmen er en film du enten elsker, eller en film du hater. Ingen “nja” eller “njo”, kun elsk eller hat.
Hvis du lurer på om du har sett filmer basert på Steampunk-genren kan jeg ramse opp noen av de mer kjente Steampunk-filmene, som f.eks:
- Lemony Snicket’s A Series of Unfortunate Events
- Wild Wild West
- The Golden Compass
- The League Of Extraodinary Gentlemen
- The Time Machine
- Sky Captain and the World of Tomorrow
- Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street
- The Brothers Grimm
- Van Helsing
Filmene som jeg nevner her er noen av Steampunk-filmene som jeg selv har sett og som jeg plasserer i kategorien “de fleste mislykket”. Her er mye dritt. Det er veldig synd for Steampunk er jo kult, men som alle andre filmer er storyen også en viktig del… Sett bort fra porno da, der storyen er relativt uinteressant. Dessuten tror jeg porno ville blitt veldig støyende om de skulle laget det i Steampunk-genren, og støy kan det ofte være nok av i de filmene. Kanskje de allerede har laget det, hva vet jeg? *klank klank*
Da håper jeg at du, som har lest dette meningsløse blogginnlegget sitter igjen med følgende;
1) En forståelse av steampunk
2) Lysten til å se The Adventures of Baron Munchausen
3) At du ikke bruker penger på å få sett filmene jeg ramset opp over.
4) Et bilde på netthinnen av porno i Steampunk-genren.
Vurderte å tegne en tegning i god steampunk-stil, men gadd ikke… La heller inn et bilde fra Internettet.
Tada!
Jeg hater det norske språket
4Jeg hater det norske språket.
Før i tiden var man smarte og delte atomer, i dag er enkelte blitt så tjukke i hodet at de deler ord.
Jeg har de siste årene blitt veldig oppmerksom på egne — og andres — skrive- og særskrivingsfeil. Til tider irriterer jeg meg til en utrivelig utgave av meg selv på grunn av dem. Grenseløst utrivelig, faktisk.
Man skal alltid trå varsomt når man kritiserer skrivefeil, for sannsynligheten for at noen vil tråle alt av tidligere tekster og innlegg for å finne kritikerens egne skrivefeil er stor. Dette er for øvrig en risiko jeg er villig til å ta. En jeg følger på Twitter sa han skulle avfølge alle som ikke kunne rettskriving, samtidig mente han at folk ikke engang prøvde å skrive rett. Jeg svarte han og påpekte at han selv hadde feilskrevet ordet «dessverre» to twittermeldinger tidligere. Så for all del, jeg har nok selv en del ting å lære når det kommer til det norske språket, men at jeg i det minste prøver skal være ubestridt.
Som yngre hatet jeg norsk — i alle fall som skolefag. Jeg var middels flink i språket, men hadde samtidig et hespetre av norsklærerinne på ungdomskolen som sugde ut all interesse av faget. Hun manglet tilsynelatende mange ord i vokabularet sitt, for trikset hennes for å få oppmerksomhet fra klassen var å ta på seg en rød klovnenese. Det var kun når hun hadde den på at jeg følte hun var i sitt rette element, for klovn er egentlig mer beskrivende enn hespetre. Men hun var et hespetre også, for all del.
Nylig fikk jeg vite at frøken Klovnenese ikke er norsklærerinne lengre – hun er nå rektor. Bra, da kan hun ikke gjøre så mye skade.
Så hadde du disse skolegeniene i klassen, de som toppet hver eneste prøve uavhengig av fag, med unntak av sløyd. De som alltid, etter prøvene, fortvilte over alle feilene de var sikker på at de hadde gjort. Så kom prøvene tilbake, geniene trøstet hverandre – for tårene var ikke å stoppe for den ene feilen, som i verste tilfelle var datoen helt oppe i hjørnet. Er det rart gjennomsnittselever blir frustrert?
Men jo eldre man blir jo mer irriterer man seg nok over ting som før virket fullstendig trivielle. For i dag har jeg opplevd å bli kalt både petimeter, flisespikker og kverulant fordi jeg må påpeke andres skrivefeil. Men, la meg legge til at det er ingen jeg er strengere mot enn meg selv. Jeg simpelthen hater skrivefeil, og da spesielt særskrivingsfeil. Hvorfor må folk på død og liv dele alt – inklusive ord? Et svømmebasseng er én ting – ikke del det! En fotballkamp er akkurat det, en fotballkamp. En av de mer kjente særskrivingsfeilene er vel den på hermetikkboksen med ananasringer, eller «ananas ringer» som produsenten skriver. Det oser ikke seriøsitet av et firma som ikke en gang klarer å rettskrive sine egne produkter. La meg også ta med Norgesgruppens storsatsing i år «Folkets sommer favoritter» som eksempel. Hva faen? Og dette skal være Norgesgruppen? Snakk om ironi.
Tingene er blitt mer synlig.
En av grunnene for at jeg er blitt mer oppmerksom på egne — og andres — skrivefeil skyldes nok at ting er blitt mer synlig takket være sosiale medier. Ta Facebook for eksempel; et flott sosialt verktøy, som ikke bare gjør det mulig å holde kontakt med gamle klassekamerater, men som også synliggjør folks skrivekunnskaper. Jeg har blant andre noen av de geniene som jeg nevnte tidligere på vennelisten min, og de har også forandret seg siden sist – og ikke alle til det bedre. Der er det «fotball kamp», «by tur», «ferdig mat», «ananas ringer» og uendelig flere elementære særskrivings- og skrivefeil. Jeg kjenner at bare det å dele opp ord for å sitere folk gjør vondt. Så tar jeg meg i tenke «Har de alltid skrevet slik? Og hvorfor fikk da de bedre karakter i norsk enn meg». For enten har jo de alltid skrevet slik eller så har de en negativ læringskurve.
Twitter er et annet sosialt nettverk jeg er svært aktiv på – kanskje enda mer enn på Facebook. Der har man 140 tegn på å ordlegge seg på, så to-tre særskrivingsfeil kan være nok til at man ikke får plass til meldingen sin. Jeg velger å tro at Twitter skaper god norsk — jeg innbiller meg i alle fall det — selv om noen har tatt med seg skrivefeilene sine dit også.
Til tross for at det bare er plass til 140 tegn på Twitter er det nok av skrivefeil å ta av, men merker meg at selv hvor mange skrive- eller særskrivingsfeil de måtte ha har de alltid plass til et smilefjes eller to.
Det nye innen sosiale medier er Google+ . De har åpnet for å kunne korrigere sine egne oppdateringer og kommentarer etter at de er lagt inn. La oss håpe folk benytter den muligheten.
Oppfordringen er; vær så snill og ikke del ting som ikke kan eller skal deles, selv hvor mye dere har lært om at det er bra å dele. Aldri tre like konsonanter etter hverandre, selv om dass skrives med to s-er, og sete med én s, for ja, dassete er ett ord. Har du dysleksi og føler deg fornærmet for dette innlegget, vil jeg bare påpeke at det er ikke dere jeg er ute etter. Det ville blitt litt som å be blinde om se hvor de går. Men tro det eller ei, det finnes folk som ikke har dysleksi som gir så blanke i det norske språket at de ødelegger det.
Hvis du vil ha eksempler på disse feilene anbefaler jeg å ta en en vilkårlig quiz på start.no. Gi beskjed dersom du finner en quiz uten skrive- og/eller særskrivingsfeil.
Jeg simpelthen elsker det norske språket.
Lilleulv og storeulv, irritert del 2
6Har du noen gang måttet avslutte en e-postadresse fordi du enten har skiftet bredbåndsleverandør eller fordi leverandøren har avsluttet tjenesten?
Bredbåndsleverandøren min har nå tvunget flere tusen kunder til å endre sine e-postadresser fordi de ikke lengre har bruksrettighetene til domene-navnet adsl.no. Selv sier de at det er et strategisk valg som underbygger deres satsing på fiber… ja, dette er like svada som det høres ut som. Alle kundene med en @adsl.no-adresse blir nå flyttet over til mimer.no.
Tafjord har vel egentlig siden de kjøpte Mimer Internett bevisst prøvd å gå vekk fra Mimer-navnet og kun kjøre på med Tafjord – om det måtte være Tafjord Marked, Tafjord Kraft, Tafjord Konsern…. det er sikkert flere. Men nå endres dette plutselig – og på ca 1 1/2 måneds varsel til sine kunder. Hvorfor? Jo, fordi Tafjord har aldri eid adsl.no-domenet – et kjapt søk med domaintools forteller at det tilhører Ebelas v/ Eyvind Baadnes, som er samme person som i sin tid startet Mimer Internett, som da senere ble oppkjøpt av Tafjord. Nå skal Eyvind slutte hos Tafjord og, smart som han er har han alltid beholdt eierskapet på adsl.no-domenet, tar derfor med seg domene-navnet ut av Tafjord.
En del har nok bare latt dette passere i all stillhet – informert sine kontakter om adresse-endringen, noen har bare irritert seg og så har dere meg som gikk litt lengre enn å bli irritert.
Jeg skrev et blogginnlegg om dette tidligere som jeg sendte til kundeservice til Tafjord – og i følge statistics-plugin var flere fra Tafjord inne å leste innlegget. Ingen svarte – verken på blogg eller per epost.
Jeg ringer kundeservice og spør om dem kan garantere at mine @adsl.no-adresser ikke kan opprettes igjen av eier av adsl.no – en slik garanti kan de ikke gi, men de sender forespørselen videre til adm. dir i Tafjord Marked – det kommer et svar en drøy uke senere. Samme dag som, i følge deres nettsider, er siste dagen @adsl.no-adressene vil fungere.
Jeg irriterer meg ikke mindre over fraværet av et svar og begynner å ringe rundt; Forbrukerådet, Forbrukerombudet, Post- og teletilsyn og Datatilsynet. Overraskende lite regler og lover rundt dette temaet – mest overraskende er Datatilsynets svar som sier at de ikke ser noe stort problem her; bortsett fra om vedkommende som eier adsl.no-domenet oppretter en e-post-regel som sier at all e-post som slutter på @adsl.no skal samles i hans egen innboks. Det er enkelt og fort gjort.
Da er snakk om brudd på personvernsopplysningsloven… men igjen – det ingen lov eller regel som sier hvor lang tid det skal ta før en kan gjenbruke e-postadresser. Men at det er lover som sier at han ikke har lov til å hente slik informasjon, det er det jo – det er som med alle andre lover og regler som f.eks. fartsgrenser. Du har ikke lov å kjøre fortere enn 80 i 80-sone – og derfor er det heller ingen som gjør det, og heldigvis blir jo alle tatt for det…
Når jeg endelig får svar fra Tafjord er jeg overrasket, overrasket over at jeg faktisk får svar – er ikke overrasket over innholdet.
Mine 2 spørsmål er blitt besvart – hvor godt besvart kan dere avgjøre selv.
Kan xxxxxxx@adsl.no brukes av en ny eier av domenet?
– Ja, teknisk sett er det fullt mulig men både straffeloven og personopplysningsloven setter klare begrensninger for dette. En domeneeier har et betydelig ansvar for de personopplysninger som forvaltes. Dette for at kundene skal være trygg i situasjoner der slike endringer inntreffer.
Kan Tafjord Marked gi en garanti for at en e-postadresse ikke gjenbrukes?
– Nei, noen garanti kan ikke vi utstede, men både regelverk og lovbeskrivelser er laget for å hindre misbruk. Så langt domeneeier følger disse, bør dette være ivaretatt.
Jeg beklager de ulempene dette har medført, og mener at norsk lovverk skal være tilstrekkelig til å skape trygghet i situasjonen.
Med det er bare å takke for seg for denne gang, lilleulv har tapt – ingen lover brutt, skjorten er innenfor buksen og tungen er i rett munn. Gratulerer – en seier til storeulv, Tafjord.
Så lenge dere er innenfor norsk lov er det jo ingen vits å ta hensyn til kunder.
PS! Mailadressen min slutter på @online.no

