André Ulveseter
en komikers bekjennelser
Svin og fugl – då er du nok dau til jul
May 11th
Endelig kom svineinfluensa til Norge, det var bare et tidsspørsmål, så nå kan vi kanskje fokusere på de 13.000 nordmennene, som i følge myndighetene, kom til å dø av svineriet. Eller?
For nå var det plutselig ikke så farlig som tidligere antatt, men fortvil ei! For forskere, og media for den grunn, varsler nå om et nytt spøkelse vi må frykte. Svine- og fugleinfluensa kan blande seg med hverandre, en rekombinasjon heter visst det, og bli et virus som knerter fryktelig mange.
2 enkle fakta om de to:
Svineinfluensa – Lav dødelighetsprosent – høy smittefare
Fugleinfluensa – Høy dødelighetsprosent – lav smittefare
Kombinert vil da disse to bli et helvete å bli kvitt om man først har pådratt seg det, og i alle fall i tide. Men hvorfor er det sånn at det er det mest negative fra hver som blir satt sammen? Er det ikke like stor sjanse for at, kombinert, vil disse utgjøre en mindre fare enn de gjorde enkeltvis. Gammel mattelære sier meg at “minus og minus er pluss”, noe jeg aldri helt tok konseptet av. Har man en dårlig smakende ingrediens så blir ikke den bedre ved å tilsette en ny dårlig smakende ingrediens. Og har du ikke 4 epler og noen stjeler 6 epler fra deg, så har du strengt tatt ikke 2 epler.
Men uansett, skal man ta utgangspunkt i ord og uttrykk, tror jeg at disse to virusene kombinert blir menneskenes undergang. Personlig har jeg alltid trodd at “Når det snør i helvete” skulle bli vinneren, men det ser stygt ut for at “Når griser kan fly” blir tegnet på at alt håp er ute.
Som om ikke det var nok
May 9th
Nå som det verste har lagt seg i forhold til fugle- og svineinfluensa, skal vi altså nå, ifølge forskere og media, frykte et nytt skrekkvirus som enda ikke er kommet.
Forskere frykter nemlig nå at disse to virusene skal blande seg med hverandre og skape en såkalt rekombinasjon. Forskere frykter mye, det må være kjipt å være virusforsker og bare være redd hele tiden.
Skjønner godt at det fins forskere som velger å forske på, f.eks at sex er bra for ryggplager, delfinspråk, hvorfor frittgående høner hakker på hverandre og ikke minst forskning på fenomenet “Gjesping. Sistnevnte må være litt kjedelig – men i det minste ufarlig.
Fakta:
Fugleinfluensa har relativt høy dødelighetsprosent, men er ikke spesielt smittsomt
Svineinfluensa er motsatt, lav dødelighetsprosen, men smitter lett.
Eg ser jo da hvorfor forskere frykter en kombinasjon av dette – høy dødelighetsprosent og veldig smittsomt. Men hvorfor går det den veien? Hvorfor blir det ikke lav dødelighetsprosent og lite smittsomt?
Joda, såpass kan jeg i matte at minus og minus er pluss- men det er i gangetabellen. Her legger man legger man sammen, altså ved bruk av plusstegnet. Og har du ikke tre appelsiner og du blir frastjålet 3 til så har du fremdeles ikke 3 appelsiner.
Den nye trenden
May 8th
Hvordan kom vi oss unna heldagsprøver, tentamen og andre typer prøver før i tiden, altså før bombetrussel var et reellt alternativ.
Personlig har jeg nok tatt alle de prøvene jeg fikk i min tid som skoleelev, ikke fordi jeg er, eller var, noe stort skolegeni – for det var jeg så absolutt ikke. Mer av den sorten som hadde enkelte god-fag og enkelte ikke-fullt-så-god-fag [les; matte, nynorsk, heimkunnskap og vev (jepp, har hatt vev på skolen, valgfag faktisk)] Men grunnen for at jeg tok alle prøvene har sitt utspring i at jeg ikke var kreativ nok til å komme meg unna.
Men har gått i klasse med en del som var veldig kreative. Den enkleste måten er jo å skulke, men igjen ikke fullt så kreativt.
Noen gjorde seg selv “syk” – lakserende remedier er jo en god og effektiv måte å fremstå som “syk-nok-til-å-være-hjemme”
En mistet til og med 3 fingre før en tentamen, riktignok ufriviilig, men til gjengjeld MEGET effektivt.
Men i dag er det ikke sånn – takket være en del tullinger som har gått amok med skytevåpen o.l., og litt media som alltid lager store saker på dette og som alltid lager en føljetong av alle tilsvarende massakre i historien. For i dag sender man bare inn en trussel, om det så måtte være en trussel om en skytemassakre eller en enkel bombetrussel. Effekten er jo ikke at man bare slipper å ta prøven, men ALLE slipper faktisk å ta prøven – så man kan vel fastslå at dette er et meget effektivt virkemiddel. Uten at jeg sier at det er den riktige måten å gjøre det på.
Men det jeg vil frem til her er selvsagt en konklusjon, ingen overraskelse der.
Uansett virkemiddel man bruker for å slippe å ta en prøve på skolen, vil det alltid ende med det samme: Man må ta opp igjen prøven på et senere tidspunkt. Og har du utsatt prøven ved hjelp av f.eks. en bombetrussel – da får du prøvelsen i fengsel – og lykke til med det.
Ett sted må man jo begynne
May 6th
Til den det måtte interessere:
Da er altså jeg også i bloggerenes univers – riktignok uten helt å vite hva jeg gjør her. Forhåpentligvis vil det dukke opp diverse tanker og ideer som hodet mitt har en tendens til å tenke.
Jeg har bl.a. den siste måneden hatt et aldri så lite sosialantropologisk eksperiment; Å ikke bruke en eneste smiley, verken på sms, mms, facebook, twitter, msn mm. (tilhenger av nye sosiale medier mao.). Og dette høres nok sikkert relativt enkelt ut, men jeg som til tider brukte så mange smileys i sms’ene at jeg ikke fikk plass til selve budskapet, må konsentrere meg hver gang jeg skriver meldinger.
Men den artigste delen med dette eksperimentet er utvilsomt folks reaksjon. Alle tror rett og slett jeg er sur.
en melding som f.eks. “Eg kan ikkje komme i kveld” høres sur ut uten at den nødvendigvis er det. Men om jeg hadde slengt på en trist smiley på slutten ville mottakeren automatisk forstå at jeg er lei meg for at jeg ikke kan komme.
Meldinger, som jeg prøver å unngå å bruke av ren høflighet, bestående kun av ett ord som f.eks “Ja” “Nei” “Ok” kan av mange tolkes veldig surt om ikke det er slengt på en smiley.
Så når jeg omsider innså hvor mye smileys jeg brukte, fant jeg ut at jeg måtte prøve avvenning. Og tro meg, det er ikke mange hjelpelinjer for oss smile-avhengige, og det er litt merkelig for dette er nok den nye folkesykdommen. Men i dag kan jeg stolt si at jeg har ikke smilt på 38 dager.
Jeg er smile-avhengig – men smiler ikke lengre.
Siste kommentarer