En glemt barndomsdrøm

1

Under årets teaterfestival i Ålesund fikk jeg spørsmålet om jeg ville opptre i sirkusteltet der man skulle ha en Sirkus Cabaret – dette vekket en glemt barndomsdrøm; Å få opptre på et sirkus.

Som liten var jeg aldri mye på sirkus, men de få gangene jeg var der gjorde stort inntrykk – tenk å få opptre på et sirkus. Minnes også at noen barn, og voksne, av og til ble tatt inn i manesjen for å bistå klovner, fakirer eller sjonglører – aldri meg. Syns dette var trist helt til jeg møtte en voksen kar som hadde blitt dratt inn som barn – noe som absolutt ikke hadde gitt han mersmak på sirkuslivet. Følte seg vel mer latterliggjort enn staseliggjort – så kanskje det er en god ting at jeg aldri ble tatt inn i manesjen.

Men nå skulle jeg altså få sjansen til å opptre på et sirkus – riktignok som standup-komiker – og stå i manesjen helt alene. Som liten var det jo det å være fakir som var det store – var mer redd klovnene enn dem som spiste flammer, slukte sverd og la seg på spiker. Men drømmen om å bli fakir brast jo raskt da jeg ikke engang klarer å svelge en paracet – uansett hvor mye vann som blir tilført. Så enten må paraceten deles opp eller tas som stikkpille. Og selv hvor originalt det hadde vært så tror jeg nok det er begrenset hvor publikumsvennlig det ville vært å kjørt flammer og sverd nedenfra og opp.

Men for all del så fikk jeg oppfylt denne glemte barndomsdrømmen min i går, 11. mars, da jeg hadde standup i sirkusteltet på Kiperviktorget i Ålesund. Kanskje ikke den beste arenaen for standup, men det funket greit – akrobater, sjonglører og fakirer er og blir det kjekkeste på sirkus, i alle fall for min del. Jeg koste meg godt på tribunen før min egen opptreden og var på sirkus for første gang siden barndommen – magisk.

Takk for muligheten – takk for opplevelsen.

CirkusHelax

CirkusXanti

Ålesund Teaterfestival

pressebilde_1

Nye pressebilder på vei

7

I dag fikk jeg endelig tid til å komme meg i et fotostudio for å ta litt nye pressebilder – pressebilder er alltid godt å ha. Fotografen Tommy Rasmussen gjør en suveren jobb og bildene ser ut til å bli veldig bra – legger ved et par foreløbige bilder.

Legg gjerne igjen en kommentar om hva du syns om disse bildene, takk.

Korttenkt?

6

Forleden skulle eg svippe en person noen få hundre meter – for av og til er man litt hyggelig, frivillig eller ufrivillig.

Vedkommende setter seg inn i bilen tar tak i bilbeltet – drar det over kroppen, men stopper en drøye 5-10 centimeter fra låsemekanismen. “Bare holder det her eg – eg skal jo ikke så langt”.

Hvor korttenkt er man egentlig da? Hvor mange kalorier sparer du på å ikke dra det beltet de siste centimeterene? Hva vil i verste tilfelle disse centimeterene bety?

Som et eksperiment bremset jeg kraftig når vi var fremme – personen klarte ikke å holde seg selv igjen med beltet – så rart.

Bruk bilbelte

forsider

Hvem tror du på?

0

Dagens forsider i Ålesunds 2 aviser er nok ikke samkjørt – og bra er vel egentlig det – men det var da svært til ulikt hovedbudskap. “Vær trygg – bli overfalt”. Hvem ville du stolt på?

Faksimile:
Sunnmørsposten 27. januar
Nytt i Uka 27. januar

Brøytemannskap på 50.000 volt

6

Flytt bilen - krangler du sender vi 50.000 volt gjennom kroppen din. Nå er vi lei.

Skaar Dive og Transport A/S (eller AS, som det vel heter) har sett seg lei av at billister ikke flytter bilene sine etter at det er varslet om brøyting. Og, skal si meg enig i dette, flytter de dem ikke så blir de brøytet inne – helt ok. Men, for å takle hissige trafikanter (som av en merkelig grunn hisser seg opp etter å ha fått bilen brøytet inne) har han kjøpt seg elektrosjokkpistol – beregnet på okser. Styrke: 50.000 Volt.

Ja, hvorfor ikke – selv om jeg er litt overrasket over at denne mannen ikke er politianmeldt.

Tenk, hvermansen med hver sin elektrosjokkpistol – og skulle noen komme med ukvemsord- ZAP! Er du ikke fornøyd med burgeren – ZAP! Faens Tide-sjåfør, bussen er sen – ZAP! Med det i tankene sier jeg bare; Stakkars NSB-kunder.

Det hadde jo riktignok løst problemer relativt kjapt – permanent om man treffer på en med svakt eller kunstig hjerte (som forøvrig, i følge Thomas Skaar, bør holde seg unna krangling.). Hehe, ikke bare “drapstruer” han dem, men han fratar de også retten til å krangle.

Hvordan dette ble en sak i nyhetene aner jeg ikke – sannsynligvis er det Skaar selv som har tatt kontakt med pressen for å meddele sin geniale plan – og uten tvil gi folk et enda bedre syn på brøytemannskapet.

Personlig har jeg begynt å speide etter ufoer, av den enkle grunn at det er mer sannsynlig at jeg får se det enn en brøytebil. Veien jeg bor i er nå 400 meter med speilblank is. Og snart kommer det visstnok nye 50 centimeter med snø. Men jeg klager ikke – ikke til Skaar i alle fall…

Han tviler jo selv på lovligheten av å eie en slik elektrosjokkpistol – som om det er noe å tvile på. Han velger åpentlys å drite i det og fortelle det på nyhetene. Jeg ønsker bergenske billister lykke til de nærmeste dagene – håper snøen er vekke til begynnelsen av mars (for da skal jeg dit – og vil helst levende tilbake).

PS! Det er ikke grillsesong enda.

…og hvor i all verden vil du med denne nyheten, Skaar??

reklame

Ikke all reklame er god reklame

1

Og nei, dysleksi og skrivevansker er for all del ingenting å spøke med – men førsteinntrykket mitt av dette A4-arket var at det var en spøk. Jeg ringte – det var ingen spøk.

Så jeg håper da denne personen både ‘snekrer’ og ‘tapiserer’ bedre enn han skriver – jeg bestilte i alle fall flisleging, da noen av mine fliser har vært litt nedfor i det siste…

reklame

Severin Suve…hva?!?

25

“Er det mulig?” var det første som slo meg da jeg leste saken om Severin Suveren Meilands anmeldelse av den svenske idrettgallaen for hets mot en folkegruppe. Folkegruppen han henviser til er oss – nordmenn. Det må være grenser på hvor hårsåre det er mulig å være – har du ikke lært noe?

Jeg har hørt denne sangen som Magnus Uggla sang – og en umiddelbar reaksjon fra min side var latter. Ja, jeg vet – jeg må være syk. Grunnen for at jeg lo var fordi ikke bare var sangen morsom, treffende og satirisk, men den ble sendt i beste sendetid i Sverige. Jeg lo også litt fordi endelig var svenskene kommet til den humoren – som vi, dvs. Prima Vera, hadde da de skrev “Så lykkelig i Sverige” for vel 22 år siden.

Sitat av Severin Suveren Meiland på kjendis.no

1) Den norske realitydeltakeren og forfatteren Severin Suveren Meiland (41) satte kaffen i vrangstrupen da han så Magnus Ugglands norgeshets under den svenske idrettsgallaen på mandag.
2) — Jeg har egentlig humor.

-sitat slutt
1) Ikke drikk kaffe så sent på kvelden, det er åpenbart at du ikke tåler det.

2) Nei.

Jeg fant også bloggen til Severin Suveren Meiland og tenkte “Jaggu skal jeg ikke legge igjen en kommentar”. Men, som et lite lys i mørket, har han tenkt seg frem til at det nok er lurest å deaktivere kommenteringen. Sikkert ingen dum idé. Men jeg lager denne bloggposten så kan folk få kommentere blogginnlegget ditt her – så skal jeg sende deg linken til min blogg senere. Så da folkens, les blogginnlegget hans av denne saken, og kom tilbake hit å svar på hans blogginnlegg. Start kommentaren med “Til Severin Suve…hva?!?!” så han vet hvilke som er til seg og hvilke som ikke er det.

Samtidig vil jeg gjerne etterlyse et mentalt oppfølgingsprogram for tidligere Robinson-deltagere.

God helg

“Snakke om”-syndromet

4

Finnes det, blant alle syke ting det blir forsket på, noe statistikk og seriøs forskning på “snakke om”-syndromet?

Med “snakke om”-syndromet tenker jeg selvsagt på ting som hender etter at man har snakket om dem. F.eks. skulle jeg være så lur å snakke om hvor flink barna er til å sove om natten venter en søvnløs natt meg, og gud forby om du nevner at du ikke har hatt mye utgifter på bilen siden du kjøpte den. Tidligere i vinter husker jeg at en jeg snakket med nevnte at vi har ikkje hadde så gale vintere – TADA!

En barndomskompis av meg, veldig hyggelig og en god venn fortsatt, har fått nedlagt forbud om å snakke om regn og vær generelt. Ved tre tilfeller, den siste egentlig bare på tull og litt for å teste, har han sagt mens vi har vært en tur “Jaja, det regner i alle fall ikke”. Da regner det – innen 5 minutter – MAX!

Og det er veldig sjelden det går andre veien – hvorfor det? Man har jo hørt “Når man snakker om solen…”. Det er så sjeldent dette faktisk gjelder solen at det nå som oftest brukes om personer som tilfeldigvis dukker opp kort tid etter de er blitt snakket om.

Og hvor mange ganger har ikke jeg sagt “I dag har jeg sju rette i Lotto” uten at det har hatt den helt store effekten.

Dette går kanskje under kategorien “Overtro” – og jeg er ikke overtroisk av natur, men går ikke under en stige – rett og slett fordi det kan være farlig. Om en sort katt krysser veien – hvor lenge varer da den overtroen? Kan man stoppe bilen en 10-15 minutters tid for så å kjøre? Hva om katten gikk over veien UTEN at du så det og så kjører du forbi stedet bare sekunder senere. Hvis det skjer noe med deg da i løpet av dagen – anser man seg selv som bare litt uheldig? Hva om ikke det skjer noe – som oftest er tilfelle?

Og tenker man over hvor flinke vi er til å klage og syte og i tillegg legger “snakke om”-syndromet inn i ligningen tilsier jo all fornuft at ting bare blir verre.

Konklusjon; Enten det finnes seriøs, eller useriøs, forskning og statistikk på “snakke om”-syndromet – stopp klagingen. Men om det er forskning på det så vil jeg lese det.

Og lar denne strofen være et forsøk på at det dukker opp noe; “Det er aldri noen som forsker på “snakke om”-syndromet”.

Tanken er jo god

9

Må si meg litt overrasket – både positivt og negativt egentlig – av denne lille oppdagelsen. Toalettskilt med braille-skrift (blindeskrift).

Vet ikke om det er EU-regulativ for dette eller bare et forsøk på å gjøre en god gjerning. Ser jo at ideen her er veldig positiv – og jeg er veldig for å lette hverdagen for blinde og svaksynte. Men hvordan denne fungerer i praksis er jeg litt usikker på.

1) Hvordan vet blinde at de i det hele tatt står foran døren til et toalett, med mindre de er blitt veiledet dit

2) Hvis de er veiledet dit – sier ikke da bare veilederen “Her er herre-/damedo”?

3) Hva er den store krisen om en blind går inn på feil toalett (bortsett fra at herretoalett stort sett er grisete – og det er det ofte de som ser som sørger for)

4) Hvordan vet de at det er et skilt de skal lete etter – og hva om det ikke er skilt med slik skrift. Skal de da gå inn?

Jeg skal ta en telefon til Blindeforbundet og høre om dette er ny standard for alle offentlige toaletter – om ikke noen vet dette og kan skrive en kommentar til meg.

Gjorde han virkelig det?

Han forlot bordet lettere irritert uten å takke for kampen. – Maken til sjakkpøbel

Jepp, dette gjorde Magnus Carlsen etter sitt tap i lynsjakk mot, sjakkens svar på Anna Kournikova, Alexandra Kosteniuk.

Tenk å være så uhøflig da – nå har du stort sett vunnet alt og hatt remis på det som ikke er vunnet. Så taper du én runde – lynsjakk – og så blir du SÅ sint. Men sett med sjakkøyne er vel dette kanskje en meget klar statement, ikke vet jeg – verste er vel å riste på hodet mens du forlater bordet.

Jeg er jo selv en gammel sjakkspiller, kanskje ikke i samme klasse som Carlsen, på barneskolenivå. Vant faktisk en tredjeplass i en turnering og trodde da verden lå for mine føtter – men å være nummer 3 av 4 deltagere er ingen særlig stor prestasjon. Og kanskje da spesielt ikke når han som ble nummer 4 fikk astmaanfall og ble hentet av en kanskje litt overhysterisk mamma før vi var begynt.

Husker jeg skulle spille et parti mot faren til en kompis – som utfordret meg da han hørte jeg spilte sjakk. Han vant – mens han så på nyhetene OG fortalte meg trekkene, tror faktisk ikke han så på brettet en eneste gang.

Forlot da bordet lettere imponert og takket for kampen.

Slik skal man takle tap i sjakk. Dette er faktisk siste gang jeg kan huske å ha spilt sjakk – som på ingen måte var kategorisert som sport den gang.

Men, Carlsen – hun vant, fordi; Hun smiler…

Generelt sett ser det ikke ut som sjakkspillere faktisk liker å spille sjakk mens dem spiller. Gravalvorlige og sure blikk – smil og verden smiler til deg.

– da ønsker jeg deg lykke til videre, du er best. Uten tvil – nå går du ut og moser samtlige motstandere. Og når de er knust – smil.

Xbox – Smegbox.

1

Er altså offisielt lei av min, tredje, Xbox 360 – som forøvrig i dette øyeblikket er i Frankfurt, Tyskland og venter på “behandling” av Microsofts alltid så effektive sirkus.

Om jeg ikke tar feil er dette fjerde eller femte gang jeg sender inn en xbox til “behandling” – og det har stort sett ikke gått fortere for hver gang den har vært inne. Ene gangen da jeg etterlyste en xbox, som hadde vært borte en unaturlig lang stund, fikk jeg beskjed om at den hadde jeg allerede fått igjen. Nei, det hadde jeg ikke – som jeg, til å begynne med, sa ifra om på hyggelig vis før en skarpere tone ble nødvendig. Det viste seg at de så på en tidligere innsendt xbox på mitt navn – som jeg hadde fått igjen, men som nå var den samme som var sendt inn nå. Komplisert? Det syntes i alle fall Microsoft.

Men jeg fikk en liten “godtgjørelse” for den blunderen og kunne velge mellom Viva Piñata (Hurra…) og et trådløst headset… som er prøvd og ligger nå i en skuff.

Så når min forrige xbox tok reperen og mulighetene lå til rette for å gå tilbake til Sony og Playstation 3 – gikk jeg igjen i fellen og vurderte at siden jeg hadde både harddisk, spill, usb wifi, kontrollere og trådløst headset var det greiest med en ny xbox – derfor en Arcade-versjon.

Så sitter jeg her, noen dager før den nye Xbox Live oppdatering uten Xbox – oh joy.

Sannsynligheten for at jeg kommer til å bytte inn min xbox, når den en gang kommer tilbake, på GameStop til fordel for en Playstation 3 er meget stor.

Er du veldig hyggelig og grei går du inn på denne konkurransen på Spillmagasinet og stemmer på mitt bidrag. (andulv) Kanskje jeg vinner en Playstation 3 – gjør jeg det vurderer jeg å hamre løs på Xboxen min med en slegge.

Jeg takker.

Julegavehit!!?! Virkelig??

Spikermatte?!

Det sies at det kan være dette, en forbanna spikermatte, som ligger under mange juletrær i år – eneste grunnen for at det evt. vil ligge under mitt tre må være for at treet skal ha noe å stå på.

Vil jo ikke virke utakknemlig, men dette håper jeg virkelig ikke blir en gave til meg i år – og skulle jeg få det lover jeg å uttrykke min misnøye med gaven. Kjøp heller en geit, kamel eller sjiraff til noen som trenger det for å leve – gaver med mening. For en spikermatte skal jeg så absolutt kunne klare meg uten, selv om jeg skulle klare å finne andre bruksområder utenom teppe til juletreet; f.eks feste post-it lapper med lite lim på, henge verktøy på, sette fyr på eller spikre fast – opp-ned – på terrassen slik at den kan fungere som en dørmatte.

Joda, sikkert mange som kan si at de, etter å ha begynt å ligge på spikermatter, er blitt både frisk og rask. Tro kan flytte fjell – folk blir utrolig nok frisk av placebo-medisin også. Det er vel kanskje folk som er blitt både slank og sterk av TV-shop elektro-belte, hvem vet.

Dette er vel dessverre et produkt som faktisk vil selge masse, og som visstnok allerede har solgt masse av, til jul – og ikke vil jeg bare bli veldig skuffet om jeg får en, men jeg skal le – høyt – av alle jeg finner ut har kjøpt og/eller fått en slik.

Og skulle det være noen som absolutt bare MÅ ha en slik matte anbefaler jeg følgende:
200 korker (ikke plast)
200 dråper lim
1 stk. treplate som rommer 200 korker

Lim fast korkene på treplaten, med den rue siden opp. La tørke over natten. Legg deg så nedpå.

En enklere og definitivt bedre måte å gjøre det på – kjøp pukk eller grus.
God fornøyelse.

….og god jul.

Go to Top